Villa Villekulla

Vikingprosjekt vol.2 vinter 2019

 

Vi ønsker, igjennom dette prosjektet, å bidra til å skape gode holdninger til naturen og en bredere forståelse for vår kulturhistorie. Hovedmålet for prosjektet er: «Barna skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen» (Kunnskapsdepartementet, 2017). 
I januar tok vi igjen opp tråden med Vikinger og Ingeborg. Ingeborg er tatt til fange av vikingkongen og vi må redde henne! Hun sitter fanget i et tårn og for å komme dit, må man gjennom en labyrint med ulike oppgaver! Denne vinteren vil barna møte på ulike problemstillinger som må løses. De må samarbeide, komme med ideer, reponerer og diskuterer seg frem til ulike løsninger. 


Siste oppdatering kommer først:

Uke 23:
Tirsdag var vi på tur til skogen vår. Vi var godt igang med å finne småkryp, da vi hørte en lyd inne i skogen.??? Hva kunne det være? Den stoppet opp, så begynte den igjen! Lyden var litt kjent, og det kunne høres ut som en tromme? Og der kom hun plutselig vandrende ut av skogen og inn på plassen vår! Det var Sjamanen ved havet! (eller Vibeke, eller hvem hun er??)
Oi, oi, oi så spente vi var! Hva gjorde hun her hos oss? Jo DET skulle hun snart fortelle!
Sjamanen hadde  møtt en mann i skogen i går. Han kalte seg «Pappaen til Ingeborg». Han lette nettopp etter Ingeborg, og da hadde Sjamanen husket oss. Lette ikke vi også etter Ingeborg? Hadde vi funnet henne? Nei, det har vi jo ikke. Da ble Sjamanen litt tankefull. Hun liker ikke å blande seg i andres saker, men hun vet jo at Kongen er sint på pappaen til Ingeborg. Hun ble jo tatt til fange fordi kongen tror pappaen har den store SKATTEN. Sjamanen ble stille, begynte å hviske og kikket etter vakter i skogen. Kunne vi se noen vakter? Hun hadde faktisk en hemmelighet hun ville dele med oss…men hvis vaktene eller Kongen hørte det, var hun ille ute! Allikevel syns hun det var viktig at vi fikk vite det, for urettferdigheter og misforståelser er noe av det verste hun vet! 
Hun tok frem en rull med ark fra jakken sin. Hvis vi har gull, kan vi bytte mot en ledetråd? Og vi hadde med gull! Masse gull! Sjamanen var så fornøyd at hun gjerne gav oss et tips…. Hun visste nemlig hvor skatten er!!! Det er ikke pappaen til Ingeborg som har den, den er gravd ned i skogen, av en annen høvding for mange, mange år siden! Og nå gav Sjamanen kartet til oss!!!
Så måtte hun skynde seg av gårde. MEN kanskje vi sees igjen snart?!! «For dere skal vel redde Ingeborg snart», sa Sjamanen før hun trommet seg videre inn i skogen.
Da var det bare å sette i gang! Vi må tyde kartet!  Klarer du å finne ut hvor skatten er??

kart over Vikingskatten

Det gjorde vi! På den åpne sletten mellom skogen og fotballbanen, lette vi etter tegn på noe som kunne være gravd ned. Til slutt fant vi et kryss laget av pinner. Kunne det være noe under her? OM det var! Et jernskrin fult av smykker! Vi tror det må ha tilhørt en dronning i sin tid!

Nå begynner vi å bli klare til å redde Ingeborg! Men hvor er Labyrinten? Vi har ikke sett den noe sted i skogen, når vi er på turene våre. Så skjer det noe uventet, neste dag vi er på tur…Vi har fått et nytt brev fra Ingeborg! Og denne gangen kommer det med et fult kart over Labyrinten! Det har Ingeborg tegnet til oss, så godt hun kan se fra tårnet sitt!

kart over labyrinten



Til alle foreldre på Pippigjengen:
I disse dager jobber vi med å utvikle et område i skogen. Det ligger på toppen av hoppbakken. Der skal Labyrinten bygges og stå klar til 13.juni. Da er det overnatting i barnehagen og vi skal redde Ingeborg! Til rollene som Ingeborg, Vemund, Pappaen, Kongen og vaktene, har vi fått til et samarbeid med Scenekunst Ensemblet sin ungdomsgruppe!  Dette blir så spennende! Barna får tildelt oppgaver etter det de mestrer og har vært mest opptatt av i prosessen. For vi skal få til å redde Ingeborg! Og alle skal oppleve å bidra til dette. Etter «reddingen» blir det fest i barnehagen med grilling og dans!

Husk! Dette er en hemmelighet!

 



Prosessen
Uke 2- Prosjektstart: Denne uken har vi snekret en postkasse som vi hang opp ved broen, på vei til plassen vår. Og på torsdag, da vi alle var på tur til plassen, stoppet vi for å se om vi hadde fått noe post? DET HADDE VI!

 


«Hjelp! Nå trenger jeg virkelig hjelp!

Besøket av Kongen ble plutselig ikke så hyggelig. Kongen og far begynte å snakke høylytt om en skatt. Kongen mente far hadde funnet den, mens far nektet for dette. Han visste ikke noe om noen skatt, sa han. Kongen reiste seg brått opp og tok meg hardt rundt armen. Så gikk alt fryktelig fort. Kongens menn forsvarte sin Konge, mens han dro meg om bord i skipet sitt. Jeg ble tatt til fange. Nå sitter jeg innelåst i et tårn. Det vet jeg fordi det er en liten luke i veggen her. Derfra kan jeg se ut. Jeg er i en skog, høyt over bakken. Her om dagen fant jeg et hemmelig rom i veggen og der var det gjemt en kikkert, papir og kull. Med kikkerten kan jeg se at det er en slags Labyrint opp til tårnet jeg sitter i. Det er papiret dere holder i hånden jeg fant. Det har jeg brukt til å skrive dette brevet. En fugl, som ofte sitter utenfor her, har fløyet til dere med brevet. Fuglen har liksom blitt min venn, selv om vi ikke snakker samme språk. Som sagt vet jeg ikke hvor jeg er, bare at det er i en skog og at jeg er innelåst i et tårn ganske høyt over bakken. Jeg har ikke sett Kongen siden han puttet meg her, og jeg kan ikke se noen vakter rundt i skogen heller. Bare denne spesielle Labyrinten. Hva kan det være for noe? Og hvorfor kommer det ikke noen å redder meg? Hva var det med denne skatten far og Kongen kranglet om? Den må jo være veldig viktig for Kongen siden han tok meg til fange.

Jeg savner landsbyen min. Jeg vil ikke være her mer! Dere må hjelpe meg!»


Gruppen fikk raskt mye å undre seg over! Var Ingeborg i vår skog? Kunne vi redde henne? Hvor høyt opp er et tårn? Hvordan ser et tårn ut? Kanskje er det på berget rett ved plassen vår? Vi måtte gå en tur å se oss rundt! Et barn dro med seg en stor spade: «Det kan jo hende vi finner en skatt!» Vi gikk oss en god runde i skogen, stoppet og ropte høyt sammen etter Ingeborg, men hun svarte ikke. «Hun er ikke her. Hun er lengre unna, ellers hadde hun hørt oss nå!»
På veien kom vi over flere steder vi tenkte det kunne være nedgravde skatter. Og det var det jammen meg også! Vi fant to gull biter og to ballonger!

 

Da vi kom tilbake til plassen vår, var det flere som ønsket å sende brev tilbake til Ingeborg. «Vi vil hjelpe deg!», stod det på de fleste brevene. Noen tegnet også kart over hvordan det kunne se ut der Ingeborg sitter fanget og noen tegnet tårnet! Noen ville lage sverd og skjold. «Det kan jo hende vi møter på noen vakter i skogen!»

 

To ganger i løpet av formiddagen, så vi en stor fugl komme flyvende fra postkassen og innover i skogen(!). Den «kraet» høyt, når den var rett over oss. «Den snakker til oss!» Kan det være fuglen som sender oss brevene fra Ingeborg? Og flyr den i retningen der tårnet hun sitter fanget i, er?


Uke 3:
På  alle turene vi har tatt denne uken, har  vi  ropt og lett etter Ingeborg. Men vi har ikke funnet henne. På torsdag fikk vi igjen livstegn fra henne, også denne gangen ved et brev!

Brev 2:

Tusen takk for brevene dere sendte meg og takk for at dere vil hjelpe! I dag kom det en gutt nedenfor tårnet. Han hvisket at han også ville hjelpe meg. Han kjenner Kongen! Han kunne fortelle at Kongen hadde laget denne spesielle Labyrinten for at det skulle være vanskelig å redde meg! Man må løse mange oppgaver for å komme gjennom den. Gutten viste ikke alt som må gjøres, men han kunne fortelle noe… Kongen har en magisk venn ved havet. Hun er sjaman, en trollkvinne som har magiske evner. Hun har fått i oppdrag å passe på alle hjelpemidlene som trengs for å komme gjennom Labyrinten. Det eneste som kan få sjamanen til å gi de fra seg er gull! Hun elske gull! Så gav gutten meg kartet jeg har sendt dere. Det er et kart over nedgravde vikingskatter i skogen deres. Kanskje noen av de er gull dere kan bytte hos sjamanen?


 

Vi gikk straks i  gang med å lete etter skattene! I følge kartet skulle det være mange rundt plassen vår! Og gjett om vi fant skatter! Vi fant mange! Nå skal vi gå på skattejakt i ukene fremover og samle gull til sjamanen! Kanskje vi kan bytte til oss et hjelpemiddel for Labyrinten!


Når vi går på skattejakt etter kart, får barna erfaring med visualisering og orientering i uterommet, samt med  avstander og rekkefølge. Vi jobber med romforståelse.  Dette gir et viktig grunnlag for tall- og geometrisk forståelse. Fremover vil barna bli introdusert for mange ulike typer kart og de vil bli oppfordret til å lage egne.


Uke 4-5:
Vi har brukt all vår tid på å gå etter kart og forsøke å finne gull. Dette skal vi bytte hos sjamanen ved havet. Vi har funnet ringer, mynter og andre skatter. Jammen er det mange skatter i skogen rundt barnehagen! På slutten av uken fikk vi et nytt brev fra Ingeborg.

«Hei! Hvordan går det med å finne gull? Har dere snart nok til å dra til sjamanen ved havet, for å bytte til dere en ledetråd? Jeg har det fint. Det er litt kjedelig, men det går fint med meg. Jeg bruker tiden til å kikke i kikkerten min. I dag kunne se noe merkelig i Labyrinten… Det så ut som en lang boks? En slags ramme? Oppi boksen var det merket opp plass til 6 firkanter. Det kunne se ut som det manglet noe som skal oppi boksen. Noe som må settes i riktig rekkefølge?? Nei, nå tror jeg dere må ta turen til Sjamanen snart, så dere kan redde meg!»

Ingeborg


Uke 6:
Vi har vært å besøkt Re middelalderfestival, og der var det mange ekte vikinger! Vi fikk være med på Drageteater og Kjepphestkurs. På teateret møtte vi Dragen Per som hadde en veldig streng drage-temmer. Alt Per ønskes seg var å bli snakket vennlig til, og kanskje få lov til å bestemme litt selv. Vi hjalp til med å få frem dragens 5 hjerter og lærte den strenge drage-temmeren hvordan man kan snakke rolig. «Du kan jo kanskje si; kan du være så snill å gjøre et dragetriks?!» var forslaget fra et av barna våre. DET hjalp! Etter teateret fikk vi kurs i hvordan ri på kjepphest. Det var skikkelig vanskelig og skikkelig morro! Vi måtte væere strenge med de, gi de mat og navn, og til slutt lærte vi skritt, trav og galoppering!

 


Torsdag dro vi på tur til havet. Vi trodde Løvøya var et lurt sted å begynne. Vi skulle lete etter Sjamanen. Vi pakket med oss masse gull! Da vi nærmet oss kapellet, kunne vi høre noen merkelige lyder… Trommelyder?? Røyk fra et bål??  Og da vi kom nærmere så vi henne..

 

Hun satt og spilte på en tromme. Plutselig stoppet hun, reiste seg opp og kastet noe i bålet! Flammene stod opp, enda høyere enn før..Magi! Robin gikk bort til henne og spurte om vi fikk besøke henne og det fikk vi! Alle satte seg rundt bålet og så begynte vi å forhandle. «Kunne vi  få en ledetråd av henne, hvis hun fikk gull av oss?» Tja..vi måtte gi henne flere skatter, faktisk fire stykker. Men da var hun fornøyd. Hun reiste seg, kastet noe på bålet så flammene vokste, danset litt og tilslutt dro hun frem en NØKKEL!! Hun kunne fortelle at dette var nøkkelen til en kiste. I kisten ville de finne ledetråd og hjelpemiddel til å løse en av oppgavene i Labyrinten.

Men hvor er denne kisten??? Det sa hun ikke!! Vi må lete etter den i morgen..


Etter besøket vårt hos sjamanen, var vi ganske så spente på hva som skulle skje. En dag vi alle var på tur sammen, fant vi en lapp i postkassen vår igjen. Men det var ikke et brev denne gangen?! Det var et KART!! Kartet var over området rundt plassen vår i skogen. Vi fulgte kartet, som tok oss videre til et nytt sted, der fant vi et nytt kart som viste vei til et nytt sted osv… Tilslutt fant vi et kart MED en beskjed!

 

Hvem denne «vennen» og hvem er det han løp ifra? Hvem gjemmer seg i skogen og vokter over skatten? Vi gikk mot brua, hvor vi trodde skatten lå. Er det noen som ser oss? Kan vi lete på stedet kartet viser? Vi tok sjansen!! Vi måtte grave litt før vi traff på noe…Der lå det en kiste!! Med en stor hengelås på… Kan det være at vår nøkkel passer inn der??

 

DET gjorde den! Oppi kisten lå det trebrikker med bokstaver på? Og runebokstaver?! Kunne dette være de bitene som manglet i en av oppgavene i labyrinten? De som Ingeborg snakket om i forrige brev? De som må plasseres i riktig rekkefølge!!
Vi prøver! Kanskje det skal stå Ingeborg? Vi sammenlignet med underskriften hennes på brevet..nei, det var ikke riktig. Så ser plutselig et av barna løsningen(!) «Det er VIKING!» Vi plasserer bokstavene i rekkefølge. JA! Det kan stemme!
Hvilke andre ord kan vi lage av bokstavene? Og hvordan ser de ut med runer?


Vi har fått enda et brev fra Ingeborg! Der stod at hun kunne se noe rart i Labyrinten. Hun trodde det kunne være en slags oppgave som må løses for å redde henne! Hun beskrev en slags mekanisme som var festet til en dør? Døren var festet i et tau på toppen og den andre enden av tauet var festet til en bøtte? På bøtten stod det 20? Hva kunne dette bety?
Våre barn er raskt igang med å tenke og diskutere hva dette betyr! De så på tegningen Ingeborg hadde laget og trodde ganske enstemmig at det var 20 av noe som fikk døren til å gå opp. Men 20 hva? Forlagene var mange!
20 steiner, 20 isklumper, 20 ting, 20 gram, 20 sure sokker, 20 barnehager, 20 votter, 20 kongler, og 20 barn. Men kan 20 barn få plass i en bøtte? Nei, da måtte bøtten være stor!
Vi tenker at vi må prøve ut flere av forslagene. På tur tar vi med oss ulike vekter, vektstang, bøtter og  planke til dumphuske. Først viser Robin og Monica. Barna har mange ideer om hvordan man skal få til at bøttene blir like tunge. Forlagene er mange og voksne putter kongler, isklumper, steiner og det man har i lommene oppi bøttene etter barnas ønsker. «Nå er den røde for tung, da må det mer i den gule! Ikke så stor isklump, du må ha en mindre! Ta ut av den tunge bøtta!» Til slutt får vi til likevekt!
Da er det barnas tur til å prøve seg. Vi er i grupper og alle får prøve vektstang, dumphuske og de ulike vektene.(Koffertvekt, bakevekt og badevekt) Hva er 20 egentlig? Hvor tunge blir 20 barn? Hvor mange barn må til for å løfte Robin? Og kan 20 kongler løfte en dør?
Barna er gode på resonnering, samarbeid og problemløsning. De er utholdende og tålmodig, og utrolig kreative når de skal finne ting til vektstangen. Det er klart at man kan bruke sitteunderlag og øre-varmere! Det ble likevekt!

I denne aktiviteten bruker vi vilkårlig måleenhet, som er tilfeldige gjenstander som oppleves hensiktsmessig i denne aktuelle situasjonen. I vårt tilfellet er det for eksempel  kongler, steiner, isklumper og ting vi har i lomma eller sekken.  Det som er viktig er at barna selv skal forske på hva som kan oppnå likevekt på vektstangen. Barna utvikler språket igjennom å beskrive vekt, størrelse og mengde ved å kjenne og se på gjenstandene. Det er ikke alltid den største gjenstanden som nødvendigvis veier mest. Når barn får erfaring med og forstår måleprinsippene, er veien kort til standardiserte enheter, som kilo og gram. 

I ukene etter påske og frem til juni har vi vært opptatt av at vi snart skal begynne på skolen. Alle har besøkt skolene sine og vi ser en gruppe barn som «gleruder» seg til en ny hverdag. MEN vi har også fått to brev fra Ingeborg i denne perioden.
Hun kan fortelle om to nye oppgaver som vi må løse i Labyrinten. Den ene kan se ut som handler om tall? Og den andre kan være en kunnskapstest om insekter, blader, trær, blomster og dyr i skogen og i vann? Hun  ber oss om å øve masse og finne ut mest mulig om dette. Vi har derfor gått turer til Borrevannet, stranden og til plassen vår. Vi har alltid med bestemmelses-duker og bøker som kan hjelpe oss til å finne ut hva de tingene vi finner, heter. Mattesekken er også alltid med.