Mattisskogen

Hei og velkommen til Mattisskogen sin prosjektside! Her vil vi jevnlig dokumentere kreative prosesser fra prosjektet vårt. Nyeste innlegg ligger alltid øverst, deretter ligger innleggene i kronologisk rekkefølge.

Her i skavli barnehage bruker vi prosjektarbeid som arbeidsmetode, og vi har de siste årene tatt utgangspunkt i en bildebok, som vi jobber med hele året. Årets bok er Pinnemann av Julia Donaldson og Axel Scheffler. Boken har store spennende illustrasjoner og er skrevet på rim, noe som gjør at det er lett å få med seg innholdet.

Vi har gode erfaringer med at denne måten å være sammen på i et felles prosjekt skaper inkluderende lek og læringsmiljøer. Fellesskapet som oppstår i en gruppe når man jobber sammen om noe tredje, gir en god arena for arbeidet med relasjoner, lek og omsorg. Gjennom disse prosessene får vi en unik mulighet til å møte, se og støtte barna.Vi har valgt den samme boken på begge småbarnsavdelingene, og på denne måten håper vi å kunne samarbeide godt, gi barna felles lekereferanser og opplevelser på tvers.

I barnehagen skal alle barn kunne erfare å være betydningsfulle for fellesskapet og å være i positivt samspill med barn og voksne. Barnehagen skal aktivt legge til rette for utvikling av vennskap og sosialt fellesskap» (KD, 2017: Vennskap og fellesskap).



Vi utforsker hva som bor i pinnemannskogen sammen med ugla


Vi leter etter «skatter» i pinnemannskogen

Barn er nysgjerrige, og utforsker det de kommer over. En stein kan være et troll, en pinne er en pinnemann, en ødelagt plastpotte er en hatt, eller kanskje en kaffekopp. Nysgjerrigheten for hva naturen har å by på, enten det er naturmaterialer eller «søppel/skatter» er stor og gir barna mye. Vi har vært mye på leit i nærområdet, og funnet masse spennende. I tillegg har barna fått et nytt koffertoppdrag. Det barna har funnet har vi sett på sammen i samlingsstund. Tydelig stolte barn har vist frem, og noe har endt opp på veggen i en liten utstilling.


Prosjektstart – september 2021

Spor fra en pinne som har vært og lekt i barnehagen!

På onsdag skjedde det noe på mattisskogen. Det hang et bilde på veggen vår! Det var et bilde av noen som husket… en pinne! Hvem kunne det være? Pinnemann var det noen som ropte! Kanskje pinnen fortsatt er ute på huska? Vi måtte ut og sjekke. Ingen pinne var å finne, men vi fant noe annet.. en liten veske og en smokk det sto «pinni» på!

Pinni? Hvem er det?


Torsdag 02.09.21 – det begynner et nytt barn på mattisskogen!

I dag var noe annerledes i gangen vår… hva var nytt? Jo, den ledige plassen, var ikke lenger ledig! I dag begynte nemlig det minste barnet til pinnemannen på mattisskogen! Han heter Pinni og er snart 2 år.

Vi studerte plassen hans sammen med barna. Der lå smokken vi fant i går, en koseklut, en veske og en familieborg. På familieborgen var det bilde av pinnefamilien. Pinni har en pappa, en mamma og to storesøsken. Men hvor er pinni da?? Vi ropte på han. Ingen svar. Vi lette under stoler og i støvler, men til slutt fant vi han i kurven på plassen til Sandra. Pinni synes det var litt skummelt å begynne i barnehagen, i tillegg er han sjenert ..og siden sandra hadde tilvenning med han i går så var det tryggest å gjemme seg på plassen hennes. Etter hvert kom han frem og hilste på alle barna. Vi tok han med på tur og nå skal vi bruke den neste tiden på å bli godt kjent med pinni og dra på leit etter familietreet til pinnefamilien.


Det magiske treet dukker opp på avdelingen

I dag skjedde det noe gøy på mattisskogen. Det dukket opp noe nytt og spennende… det var gjemt bak et blått teppe…og bordet sto oppreist! Hva kunne gjemme seg bak der? Barna var borte og kikket litt… dette var rart… Plutselig ble dovregubbens hall satt på, og lyset skrudd av… spennende! Hva skjer nå? Noen danset og lo, andre satte seg ned og skjønte ikke helt hva som nå skulle skje.. Kom å se ropte de voksne! Vi må ta ned teppet! Og bak teppet sto……. ET TRE! Men ikke hvilket som helst tre! Pinnemannen sitt familietre! og det lyste!

Barna måtte bort for å se. Hva var dette? De kjente på treet. Inni treet var det et rom, akkurat som i boka. Det lyste så fint inni der. Men vent, det lå jo noe der? Hva kunne dette være? Bukkene bruse og pinni! ropte et av barna. Vi åpnet plexiglasset og tok ut figurene. Disse tok vi så med oss i morgensamlingen.

Vi har valgt å dra bukkene bruse inn i pinnemann prosjektet, da bukkene bruse har vist seg å fenge veldig. I dag gikk bukkene over brua som de pleier, men det var en til som ville gå over brua, nemlig pinni. Det som skjedde denne gangen var at den store bukken hadde litt problemer med å stange trollet og trengte hjelp, og da kom pinni til unnsetning! Tenk det a! Pinni hjalp bukken! De samarbeidet og klarte å vinne over trollet. Hurra! Dette treet, i kombinasjon med musikken og lysene er ment som en impuls for å vekke barnas nysgjerrighet. Tanken er at vi skal ha et fast rituale vi skal gjenta når vi skal i gang med noe prosjektrelatert, og på denne måten vil barna etterhvert bli «påskrudd» når de hører musikken. Da vet de at nå skjer det noe spennende! Nå er det prosjekt.

«Barnehagen skal være bevisst på barnas ulike uttrykksformer og tilrettelegge for medvirkning på måter som er tilpasset barnas alder, erfaringer, individuelle forutsetninger og behov.» (KD, 2017: Barns medvirkning).


Fellessamling i den magiske skogen sammen med Junibakken


Vi ønsker å gi barna på småbarn noen gode felles opplevelser, som de kan ta med seg inn i lek sammen, og kanskje til og med på tvers av avdelingene. Derfor har vi startet opp med felles samling en gang i uken i den magiske skogen vår i barnehagen. Samlingene tar utgangspunkt i pinnemann-prosjektet, som begge avdelingene jobber med. Ved å gi barna felles opplevelser på denne måten, gir vi barn og voksne et enda bedre utgangpunkt for å bli kjent på tvers. Samlingene er i utetiden, skal være gøy og er for de som ønsker å være med. Så da er det opp til oss voksne å ta utgangspunkt i noe vi tenker kan fenge barna slik at de har lyst til å være med på dette fremover.

Siden små barn liker gjentakelse og vi har erfart hvor opptatt barna har blitt av bukkene bruse så fortalte vi eventyret om bukkene bruse med pinni i hovedrollen. Både pinni og bukkene ramlet gjentatte ganger ned fra brua og dette syntes ungene var veldig morro. Vi kan meddele at eventyrformidling med en moderne vri i kombinasjon med tøysestreker slår an.




Mystiske fjær dukker opp ute

Den siste tiden har det dukket opp fargerike fjær i det magiske treet vårt. En ugle viste seg i treet og vi tok den med i samling. Vi fortalte eventyret om de tre bukkene-pinner med ugla under brua. Ugla ville ta pinnene fordi den trengte pinner for å lage reiret sitt. Heldigvis slapp pinnemannen og familien unna. En dag dukket de fargerike fjærene opp ute…det var mange, og når vi fulgte dem fikk vi plutselig øye på ugla i treet. Hun lurte på om vi kunne finne vanlige pinner (ikke pinne-menn) og hjelpe henne å lage et reir. Noen av barna ble veldig engasjerte og samlet flittig pinner oppi boksen til ugla. Til slutt hadde vi samlet nok pinner til å lage et reir. Se så fint det ble. Nå kan ugla sitte behagelig i treet på Mattisskogen.

Det magiske treet lyser, spiller musikk og har noe i kofferten til oss….

I dag da vi hadde vært ute og lekt og skulle inn, ble vi møtt av at det magiske treet hadde tryllet seg selv ut i gangen! Det lyste så fint og spilte Edvard Grieg – morgenstemning. DA skjønte vi at det skulle skje noe spennende. Barna så fort at kofferten lå i treet og spenningen bygget seg opp. Live tok den ut og alle satte seg rundt henne som tente lys. (Faktisk). Ritualet var i gang og vi måtte si de magiske ordene for å få opp kofferten. Oppi lå «pinnemann-stempelet», som de fleste nå gleder seg over å få. I tillegg til stempelet lå det en pekepinn på hva som ventet barna på avdelingen. Fjær, bobleplast, papir og blader. Hva skulle nå skje? Vi åpnet døren til installasjonen og barna fikk utforske, helt på egne premisser. Blader ble kastet opp i luften, most mellom hendene, studert, kastet ut, ryddet tilbake. Bobleplasten ble tråkket på, klemt mellom fingrene og studert. Noen ville til og med ta seg en smakebit av den. Barna brukte hele kroppen og alle sansene til å utforske materialene. Vi ser at det å jobbe med udefinerbare materialer med de aller minste gjør dem nysgjerrige, de utforsker med hele seg, blir kreative i måten de leker på, og ikke minst det gir barna masse glede. Glede som de deler sammen.


Tur til plassen vår med mat på bål og besøk av uventet gjest


Vi på mattisskogen liker oss på tur i skogen. Vi har et fast rituale hvor vi alltid går innom familietreet til pinnemannen og ser om han er hjemme. Vi har hørt lyder fra treet og sett noen bevegelser høyt oppe i toppen av treet, men ingen pinnemann har så langt dukket opp der. I dag banket vi på døra hans, lyttet med store ører etter lyder men det var ingen pinne som dukket opp her i dag heller. Vi gikk videre opp på plassen vår. Etter en liten stund fikk vi øye på en pinne med to store øyne som kikket på oss. Pinnemann! Det måtte jo bare være han! Han sto jo rett der som bålet skulle tennes, og det gikk bare ikke an. Barna måtte redde han. Pinnemann lurte på om barna ville leke med han. Ingen tvil der. Alle fikk hilse på han og de byttet på å holde han. Vi fant en stor grein som lå over ende, og den passet utmerket som bro. Pinnemannen trippet bortover brua. En stein med grønt hår av mose dukket opp og sa han var et troll! gøy! Da ble plutselig andre steiner og pinner på plassen spennende og en fin lek oppsto. Pinner trippet bortover brua etter tur. Det er fint å se hvor mye glede dette eventyret har gitt barna, og hvilken lek som kan oppstå ved å bruke det naturen har å by på.

Nå har vi endelig tatt steget videre og fått prøvd oss på å lage mat på bål på plassen vår. Da er det viktig med bålvettregler, og voksne som passer godt på. Det er spennende å se på når bålet tennes. Og maten smaker alltid best ute.


Første koffertoppdraget – lage egen pinnemann

Barna på mattisskogen er stolte eiere av hver sin røde koffert. Denne har de tidligere fått med seg hjem for å pynte, kanskje med litt hjelp fra eldre søsken eller foreldre. Koffertene har stått til utstilling i vinduet i barnehagen en liten stund, men en dag sto de på plassene til barna igjen. Det var klart for det første oppdraget! Oppi kofferten lå en beskjed og en pinne. De skulle lage seg en helt egen pinnemann, akkurat som de selv ville. I dag åpnet vi de i samlingsstund. De største barna passet på å fortelle alle hvem sin koffert som nå ble vist, til de minst barnas begeistring. Det var stor stas å få vise frem både koffert og pinnemann til de andre barna. Alle fulgte nøye med og viste ekstra glede når det var deres tur. Pinnemennene henger nå på veggen vår inne på avdelingen, der er det bare å ta en titt på alle de fine og kreative pinnene. Vi ønsker at koffertene skal fungere som et bindeledd mellom barnehagen og hjemmet ved at familiene involveres i prosjektet via barnet sitt. Barna skal oppleve det som positivt å ha med den røde kofferten hjem. Siden barna er så små så er det ikke alltid like lett for dem å formidle hva vi gjør i barnehagen, men ved hjelp av det konkrete innholdet i koffertene kan de vise, peke og fortelle på sin egen måte. «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling». (KD, 2017: Samarbeid mellom hjem og barnehage).

Nytt år – nye oppdrag fra ugla i treet

Endelig prosjektsamling igjen! Ugla er tilbake fra juleferie og treet lyser igjen. Barna gledet seg stort da musikken satte i gang g de skjønte at det var samlingsstund. Vi hentet kofferten i treet og kjente på den. Hvordan kjennes den ut? «Deilig» sa et av barna. Ja, deilig og kanskje litt kald? Hvorfor er den kald? Vi må åpne for å finne ut! Vi måtte si de magiske ordene for å åpne den: «Aaaaa, iiiiiiii, oooooo» Oppi kofferten lå det snø! Alle barna fikk kjenne og samtlige benyttet også anledningen til en smakebit. Ugla begynte etter hvert å fly og ville ha oss med inn på avdelingen. Bak døren ventet et stort kar med masse snø og mange pinnemenn! Vi utforsket snøen og lekte med pinnene. Utover dagen så vi at snøen begynte å bli borte. Hvorfor skjer det? Vi undret oss litt sammen. En voksen tok litt snø i hånda si og lukket den igjen. Dråper rant ut av hånda og etter en liten stund var snøen borte! Flere av barna ville gjøre det samme. Det var litt kaldt, men og ganske spennende! Litt magi på en måte. Vi ville la karet stå for å se hva som kunne skje videre med snøen. Dagen etter kikket vi på karet etter morgensamlingen. Da var det helt tomt for snø, men nå lå det plutselig masse vann oppi der! Nå skulle pinnemennene få bade litt.

Vi fortsetter å utforske snø,is og vann. Denne gangen med frosne pinnemenn

I prosjektsamling i dag fikk vi et bilde i kofferten. Det var et bilde av pinnemann som ligger kald og frossen i snøen. Innholdet i kofferten er en pekepinn på hva som venter oss bak døren inne på avdelingen, og vi lurte veldig på hva ugla skulle vise oss denne gangen. Etter at alle barna hadde fått pinnemannstempel på hånda og vi hadde tatt heia-roper vårt var det klart for å gå inn på avdelingen. Døren åpnet seg, og alle barna løp rett bort til bordet. Vi åpnet melkekartongene forsiktig og studerte det som lå foran oss. Hva kunne dette være? «Pinnemenn inni der» ropte et av barna i fryd. Barna kjente og smakte. Det var tre store isklumper i forskjellige farger, og inni lå det mange pinnemenn! Vi fant frem bilde av den frosne pinnemannen fra boka og la ved siden av. Pinnemennene måtte være like kalde som han i boka. Barna fikk utforske en stund, og så lot vi bollen med isklumpene stå på avdelingen slik at vi kunne se hva som skjedde utover dagen. Det var så spennende at barna måtte bort flere ganger for å se. Mot slutten av dagen var all isen borte og pinnemennene lå i masse vann. Vi tok pinnene med på badet for å vaske dem og lekte litt med vann i samme slengen. Nå må vi finne ut hva vi skal gjøre med alle de nye pinnemennene vi har fått på avdelingen.

«Barnehagen skal legge til rette for at barna kan forbli nysgjerrige på naturvitenskapelige fenomener» (Natur, miljø og teknologi, Rammeplan for barnehagen, 2017).


Vi kikker nærmere på det som lever i pinnemannskogen…

På bakgrunn av barnas interesse for både ugla og fjær har vi dreid prosjektet i retningen fugler. Vi startet med å gjøre om kuben inne på avdelingen til en fugleskog. Her hang vi opp trær og bilder av ulike fugler. Dette skapte interesse og nysgjerrighet hos barna. Etter hvert var det duket for prosjektsamling rundt det magiske treet sammen med ugla og hun hadde med seg både fugler og fjær i kofferten sin. Vi kjente på fjærene og snakket litt om fuglene før ugla tok oss med inn på avdelingen. En sti av fjær ledet inn til kuben, hvor det lå enda flere fjær som barna kunne leke og utforske med. En fin og samlende aktivitet som skapte mye glede. (Barnehagen skal bidra til at barna får kunnskaper om dyr og dyreliv, KD 2017). (Gjennom utforsking, opplevelser og erfaringer skal barnehagen bidra til å gjøre barna kjent med eget nærmiljø (…), KD 2017).