Lønneberget

I Skavli barnehage bruker vi prosjektarbeid som arbeidsmetode. Fellesskapet som oppstår i gruppa når vi jobber sammen i prosjekt, gir en god arena for vårt arbeid med relasjoner, lek og omsorg. Å være sammen i et felles prosjekt skaper inkluderende leke- og læringsmiljøer. Gjennom prosessene i prosjektet får vi en unik mulighet til å møte, se og støtte barna.  

Hvert år tar vi utgangspunkt i en nøye utvalgt bok som vi jobber med gjennom hele året. Årets bok på Lønneberget er bildeboken «Cornelia og jungelmaskinen» skrevet og illustrert av Nora Brech.  

Boka har lite tekst, men til gjengjeld fantasifulle, detaljrike illustrasjoner. Det gjemmer seg mye spennende i illustrasjonene for den som ser, som vi kan spinne videre på sammen med barna. Gjennom prosjektarbeid som metode blir barns medvirkning ivaretatt. Vi skal støtte barnas undring, tanker og ideer, og bruke disse som utgangspunkt for hvilken retning prosjektet skal ta.

Gjennom spor, impulser og oppdrag fra den mystiske Fredrik, ønsker vi å bidra til lek, fantasi, kreativ tenkning, skaperglede, problemløsning og samarbeid. Vi skal jobbe tverrfaglig med de ulike fagområdene i rammeplanen (KD 2017), med ekstra fordypning i fagområdene «Antall, rom og form» og «Natur, miljø og teknologi». Hovedmålet for prosjektet er å skape fellesskap og samhørighet i barnegruppen – og gjennom dette bygge positive relasjoner. 


Det er alltid barnas interesser, forslag og ideer som styrer veien i prosjektet. På denne siden vil vi dokumentere prosessen i helårsprosjektet «Jungelmaskinen» 
Nyeste innlegg vil ligge øverst. Deretter kommer innleggene nedover i kronologisk rekkefølge fra start til slutt. 


En taustige og et lite hus i skogen

Vi har brukt august til å bli kjent med historien og boken om «Cornelia og Jungelmaskinen». Barna synes boken er spennende, og sammen har vi undret oss over hvem Cornelia og Fredrik kan være, og hvordan det må være å ha en helt egen Jungelmaskin. På tur i skogen har vi oppdaget et sted med mange høye trær, og barna synes det ligner veldig på skogen i boken. Bor Fredrik i skogen vår?

En dag, på tur i skogen, oppdaget vi en taustige og et lite hus høyt oppe i et tre. Kan det være Fredrik som bor der? Huset er veldig lite, men kanskje det er fordi det er så høyt oppe? Eller er kanskje Fredrik veldig liten? Spørsmålene er mange, og vi bestemmer oss for å skrive et brev.

Brevet fra Fredrik

Vi har vært på tur i skogen og besøkt taustigen ganske mange ganger etter at vi leverte brevet til Fredrik. Vi har vært så spente, vil vi få svar? Er det Fredrik som svarer, eller er det kanskje noen helt andre? På tur bruker vi spionkikkertene våre, og vi har funnet spor etter det vi tror er Fredrik. En dag vi kom til den mystiske skogen og taustigen hang det noe på en grein, en grønn pose. Kan den være fra Fredrik?

Oppi posen lå det et brev. Brevet var fra Fredrik!! Han hadde også lagt ved noen bilder av huset sitt, siden vi var så nysgjerrige på hvordan det så ut inni huset hans. Fredrik vil gjerne bli bedre kjent med oss også, derfor fikk barna i oppdrag å ta bilder av sitt eget hus og noe de gjerne ville vise frem, for eksempel rommet sitt. Tenk at det er Fredrik som bor i det lille huset, i skogen vår. Vi vil løse oppdraget!

Huset mitt

Den siste perioden har vi jobbet med oppdraget vi fikk av Fredrik. Nemlig å lage en prestasjon av oss selv og huset vårt. Barna har i samarbeid med foreldrene sine tatt bilder av ulike ting i hjemmet sitt som de ønsker å vise frem i barnehagen. Vi har laget et stort kart på avdelingen, slik at vi kan markere hvor alle bor.

Barna har stolt vist frem og fortalt om bildene sine i samling. I følge rammeplanen skal barnehagen bidra til at barna «utvikler interesse og respekt for hverandre og forstår verdien av likheter og ulikheter i et fellesskap«(KD, 2017: Etikk, religion og filosofi). Huset mitt-samlingene gir en unik mulighet for barna til å bli bedre kjent med hverandre og hverandres likheter og ulikheter. Vi ser at barna lytter til hverandre og viser interesse for hverandres hus og familie. Når alle barna har presentert husene sine skal vi ta bilder og sende til Fredrik, slik at han også kan bli bedre kjent med oss.

Jungelmaskinen forsvinner

Da vi besøkte taustigen denne uken hadde det skjedd noe veldig mystisk. Taustigen og huset til Fredrik var plutselig borte. I stedet hang det mange rare ting i treet, blant annet en hengelås med nøkkel, en rar dings, en trefigur og ikke minst et brev.

Vi luktet på brevet før vi åpnet det – siden det er viktig å sikre spor. Brevet luktet blant annet kake, papir, parfyme, tre og gress. I brevet leste vi noe svært urovekkende. Jungelmaskinen er blitt borte og Fredrik trenger hjelp til å få den tilbake. Jungelmaskinen er viktig for skogen vår, hva betyr det? Barna har den siste tiden lagt merke til at mye av skogen vår blir borte, den blir hogd ned. Har dette en sammenheng med at Jungelmaksinen er blitt borte? Og hva er tingene i treet til? Vi har mange spørsmål vi trenger og finne ut av, og nå må vi virkelig samarbeide skal vi klare å finne tilbake til Jungelmaskinen. Vi har startet med å lage litt plantegninger. Hvordan ser egentlig Jungelmaskinen ut? Vi studerer jungelmaskinen i boken, men bruker også vår egen fantasi i plantegningen.

På jakt etter Jungelmaskinen

Det har skjedd så mye spennende og mystisk siden sist at vi vet nesten ikke hvor vi skal begynne. Det hele statrtet jo med brevet fra Fredrik om at Jungelmaskinen er blitt borte og at han behøver vår hjelp for å finne den tilbake. Vi har lett og lett, men uten særlig hell. Men, for noen uker siden fant vi et kart i skogen, og vi ble så spente på om kartet kanskje kunne føre oss til jungelmaskinen?

Vi studerte kartet nøye i gruppen, og alle fikk komme med sine innspill til hvor kartet kan føre. Barna kjente igjen steder som var markert ut på kartet, og det ble spesielt lagt merke til Kubbes Museum – dit må vi dra. Ved Kubbes lette vi høyt og lavt, og til slutt fikk vi øye på noe som hang i et tre.

Vi fant tre tannhjul! Vi er ganske sikre på at de må høre til Jungelmaskinen, fordi tannhjul er ganske «maskinete», som et barn konkluderte svært alvorlig med. I tillegg fant vi mystiske spor på stubbene omkring funnstedet. Hvem har hengt opp disse tannhjulene? Hvem har gitt oss et kart? Hvor er jungelmaskinen? I takt med alle nye spørsmål og tanker som dukker opp, øker spenningen i gruppen. Dette må vi finne ut av!

Det har den siste tiden dukket opp mange spor og ledetråder i skogen. Vi finner flere rare ting som vi tror hører til Jungelmaskinen. Tingene vekker undring og nysgjerrighet i barnegruppen, hva kan tingene brukes til? Det eksperimenteres og diskuteres barna i mellom. Diskusjonene kan bli høylytte, alle vil si noe og prøve tingene, gjerne med en gang. Vi øver på å dele, lytte til hverandre og vente på tur. Alle skal få mulighet til å uttrykke sine tanker og meninger.

Vi har funnet oss en plass i skogen, i nærheten av Fredrik sitt hus. Vi må gå gjennom en «Regnbue-portal» for å komme til plassen, og forrige uke hang det noe rart ned fra portalen. En banan, nøkkel og 7 tall. Vi sa tallene høyt sammen, men det skjedde ingenting. Hva kan vi bruke tall til da? Med litt hint om at bananen kan ligne en telefon, kom vi fram til at det må være et tlf-nummer. Vi tastet inn nummeret og hørte ringelyd. Til slutt hører vi en stemme, som forteller oss at han gjerne vil gi oss noe viktig, og at han vil legge det i postkassen til Kubbe på mandag. Vi spør hvem han er, men det vil han ikke si. Det eneste som er viktig er at vi sjekker postkassen førstkommende mandag.

Mandag morgen dro vi på tur til Kubbes postkasse. Akkurat som lovet, lå det noe til oss der. En pakke! Vi sendte pakken rundt før vi åpnet den, hvordan kjennes den, hva lukter den? Vi har funnet ut at alle ledetråder og spor må sikres. Inni pakken lå det en kikkert. En gammel kikkert, nesten litt lik sånn som sjørøvere har.

Kikkerten gjør at vi kan se bedre, forteller barna. Vi tror kikkerten kan bli viktig i vår videre jakt på Jungelmaskinen. Kikkerten har vi plassert i glass-skapet vårt, sammen med alle de andre tingene vi har funnet i skogen. Tingene vekker undring og nysgjerrighet, og skaper grobunn for filosofiske samtaler mellom barn og mellom barn og voksne.

Vi utforsker!

De siste ukene har vi brukt på å lete etter nye spor og utforske de vi allerede har funnet. I mindre grupper har vi undret oss, reflektert, diskutert og filosofert over hva tingene er og kan brukes til. Vi har tatt bilder av alle tingene og arkivert dem i vår helt egen Jungelmaskin-bok som vi har laget i Book Creator.

Vi ser at tingene vekker undring og nysgjerrighet hos barna, og at de gir impulser til fantasilek og samspill mellom barna. Barna er engasjerte i prosjektet, men vi merker at de også er sultne på nye utfordringer. Det er spennende og finne nye spor og utforske disse, men det må også skje noe nytt – noe som gir oss helt nye impulser og som kanskje kan føre til at prosjektet tar nye vendinger. Det er slike «brudd» som gjør prosjektarbeid med barn så spennende.

Hva skjer hvis vi alle tingene til Jungelmaskinen en dag forsvinner fra glass-skapet på avdelingen?

Det tok lang tid fra barna kom om morgenen til det ble oppdaget at tingene i glass-skapet er forsvunnet. Først når frokosten var ferdig og et barn skulle legge matboksen i sekken ble det oppdaget. «SE, ALLE SAMMEN – tingene er borte!!». Barna samler seg rundt skapet – hva har skjedd???

Barna tar initiativ til en samling, vi må legge en plan. Barna styrer samlingen, men en voksen må hjelpe til og styre ordet, for alle vil snakke på en gang og dele sine tanker og teorier. Barna foreslår og sikre spor og at vi må bruke de magiske «lete-brillene» våre. Barna finner frem brille-kofferten og straks er 15 barn igang med å lete og leke detektiver. Hvert minste spor samles og sikres. Det masseproduseres jungelmaskin-tegninger som henges opp overalt – FORSVUNNET!

Vi må på tur, vi må lete. Kan det være Ronny som er tyven? Kanskje vi må besøke tyvebunkersen? Gnisten er på nytt tent, og motiverte barn er klare for å løse nye utfordringer. Flaks at vi har oversikt over alle delene til Jungelmaskinen i boken vår.