Kirsebærdalen

Introduksjon til årets prosjekt: Cornelia og jungelmaskinen

I Skavli barnehage bruker vi prosjektarbeid som arbeidsmetode. Fellesskapet som oppstår i gruppa når vi jobber sammen i prosjekt, gir en god arena for vårt arbeid med relasjoner, lek og omsorg. Å være sammen i et felles prosjekt skaper inkluderende leke- og læringsmiljøer. Gjennom prosessene i prosjektet får vi en unik mulighet til å møte, se og støtte barna.

Hvert år tar vi utgangspunkt i en nøye utvalgt bok som vi jobber med gjennom hele barnehageåret. Årets bok på Kirsebærdalen er bildeboken «Cornelia og jungelmaskinen» skrevet og illustrert av Nora Brech.

«Tenk om du måtte flytte. Tenk om du fikk en ny venn. Tenk om han hadde en jungelmaskin.»

Boken handler om Cornelia som nettopp har flyttet til et nytt hus med moren og faren sin. Cornelia har ingen venner på det nye stedet hun har flyttet, og foreldrene er opptatt med å flytte inn og ordne i huset. En dag tar Cornelia seg en tur ut i skogen. Der blir hun kjent med en gutt som heter Fredrik, som bor i toppen av noen trær. Fredrik er oppfinner og den beste oppfinnelsen hans er en jungelmaskin.

Boka har lite tekst, men til gjengjeld fantasifulle, detaljrike illustrasjoner. Det gjemmer seg mye spennende i illustrasjonene for den som ser, som vi kan spinne videre på sammen med barna. Vi skal støtte barnas undring og tanker, og bruke disse som en veiviser for hvilken retning prosjektet skal gå i. Vi jobber ut ifra et medvirkningsperspektiv, hvor vi ønsker at barna så langt det er mulig får være med og påvirke prosessen underveis, og der alle kan delta ut fra sine egne forutsetninger.

Gjennom spor, impulser og oppdrag fra den litt mystiske Fredrik, ønsker vi å bidra til lek, fantasi, kreativ tenkning og skaperglede. Vi skal jobbe tverrfaglig med de ulike fagområdene i rammeplanen (KD 2017), med ekstra fordypning i fagområdene «Kunst, kultur og kreativitet» og «Natur, miljø og teknologi». Hovedmålet for prosjektet er å skape fellesskap og samhørighet i barnegruppen – og gjennom dette bygge positive relasjoner.

Det er alltid barnas interesser, forslag og ideer som styrer veien i prosjektet. På denne siden vil vi dokumentere prosessen i helårsprosjektet «Cornelia og Jungelmaskinen». Innleggene ligger i kronologisk rekkefølge fra øverst til nederst.

Prosjektets begynnelse – August

Vi har startet prosjektet med å henge opp bilder av boka rundt omkring på hele avdelingen, for å skape interesse rundt illustrasjonene. Boka har vi hatt tilgjengelig sammen med de andre bøkene i lesekroken vår, og lest den så mye som mulig. Det er fint å sitte og snakke sammen om hva vi ser. Det er mye spennende i boka!

Det er nesten så en kan legge merke til nye detaljer hver eneste gang boka blir lest. Blant annet er det masse små hus oppover trestammene. Inspirert av disse trehusene har vi laget vår egen trestamme av en lang pappeske som vi har malt og skjært til, og laget vårt eget familietre på veggen på avdelingen.

Foreldrene har sendt oss bilder av familien og vi har laget hvert sitt hus til barna.
I samlingsstundene fremover skal alle barna få vise frem sitt familiehus og fortelle om hjemmet sitt og hvem som bor der. Vi øver på å lytte til hverandre og stiller spørsmål vi undrer oss over. Hvem er det på bildene? Hvem bor i huset?

Vi finner et flagg og en taustige, hører rare lyder og får mystiske brev – September

Vi er mye ute på tur og har funnet oss en plass som vi vil gå mye til. En dag vi kom til plassen, hang det et stort flagg der! Det var et hvitt flagg med noe rødt på. «Det ligner på en fjær», syntes noen av barna. Vi ble enige om å ta med oss flagget tilbake til barnehagen. Fugler har fjær, kanskje det er fra en fugl?

Ikke lenge etter fikk vi et brev. Avsender skriver at hen har mistet noe viktig, og lurer på om vi har sett det, og om vi kan ta vare på det i barnehagen? Et bilde viser en bit av noe, som ser litt kjent ut for mange. Først var det litt vanskelig for barna å se hva det var, men etterhvert koblet de det til flagget.

En dag to barn satt og kikket i boka sammen, oppdaget de noe på tegningen der Cornelia kommer opp til Fredriks hus. Flagget på verandaen hans er jo nesten akkurat likt som det vi har funnet! Vi samlet alle barna og de to som hadde gjort oppdagelsen fikk peke og fortelle. «Se! Det er samme flagg som i boka»

På tur en dag så vi at barna på Lønneberget gikk innover i skogen til et spesielt sted. Hva skulle de? Dagen etter bestemte vi oss for å gå dit selv for å se. Vi gikk inn i en tett, mørk skog med høye grantrær. Etter en god stund oppdaget vi den: Taustigen. Høyt oppe i et tre hang den, og i toppen av den var et bittelite hus.

Vi har undret oss veldig over hvem taustigen kan tilhøre. Den henger veldig høyt oppe og den er vanskelig å nå, selv for en voksen. Bor det noen i det lille huset? Kunne boka gi oss noen svar? For å kunne lese boka sammen med alle barna på en gang, brukte vi smartboarden. Med bilder på stor skjerm, var det enda enklere å oppdage detaljene i illustrasjonene. Og da vi leste om Cornelia som klatrer opp taustigen, ropte et barn ut: «Vi har også funnet taustige!»

Vi fortsatte å gå turer til taustigen. En dag oppdaget vi en mystisk lyd ved taustigen. Var det musikk? Det var ikke alle som la merke til det, men noen av barna ble sittende og lytte. Hvor kom det fra?

En dag vi var på vei til plassen vår for å leke og lage mat på bål, hørte vi de samme lydene fra inne i skogen. Høye musikklyder. Mystisk pling plong musikk. Hvor i alle dager kom det fra? Vi fulgte lydene og kom til et tre med en postkasse på. Kom lydene fra inne i postkassa? Skulle vi åpne og se? Vi åpnet og i postkassa lå det et brev. Mens vi leste brevet, ble musikken gradvis lavere og forsvant nesten helt. Magisk! I brevet stod det: «Har dere sett taustigen min? Jeg kommer meg ikke ned, det er så høyt…» Brevet er signert med en rød fjær.

Nå er det mange løse tråder. Hvem kan det være som sender oss brev? Hvem eier flagget? Og taustigen? Hvem bor i det lille huset på toppen av taustigen i skogen? Barna tenker jo at noen bor der, men er fortsatt usikker på hvem. Selv om barna har gjort koblingen til boka, har de ennå ikke koblet noe til personene i boka. Det har kommet noen helt andre forslag, for eksempel en hund? Dessuten har vi funnet en dings i skogen rett nedenfor av taustigen, som vi ikke vet hva er til. Har noen brukt den til å hoppe med? Har den noen sammenheng med resten av det vi har funnet? Og hva med den mystiske musikken, hvor kommer den fra?

Vi får flere brev, finner fjær og skriver brev tilbake – Vi samler trådene og undrer oss i prosjektsamtaler – Oktober

Vi er fortsatt ofte på tur i skogen og stadig så dukker det opp en magisk og mystisk lyd. Barna oppdager lyden en etter en, og sammen har vi funnet ut hvor lyden nok en gang har kommet fra: postkassen i skogen. Flere brev har vi fått, uten at det har gjort oss noe klokere.

I spenning og med stort engasjement lukket vi nok en gang opp postkassen, og forventet å finne et nytt brev. Men denne gangen lå det ikke et brev der, men isteden et tomt ark og en blyant. Barna fant fort ut at dette måtte bety at vi sammen måtte skrive et brev for å så legge det tilbake i postkassen.

Brevet ble som følger: «Kjære vene! Hvem er du? Er du en hest? Ja, eller er du en ku, høne eller gris? Hønepøne? Hvordan kom du deg opp i taustigen? Hvordan virker musikken? Hilsen barna på Kirsebærdalen.»

Brevet ble plassert tilbake i postkassen og vi vendte snuten tilbake til barnehagen. Vi har i skrivende stund ikke fått noe brev tilbake, men vi er veldig spente på om brevet vil bli besvart.

Dagene gikk og vi tok ferden ut på en ny tur i skogen, denne dagen oppdaget vi også musikk i det fjerne som førte oss tilbake til postkassen. Denne gangen tenkte vi at nå har vi nok fått svar på brevet vi sendte, men istedenfor å få et brev, oppdaget vi rød fjær som hang på postkassen. Vi oppdaget også på samme på tur at taustigen var forsvunnet! Den var ikke der lenger… Flere av barna er nå sikre på at det har vært en tyv i skogen som har stjålet taustigen. Vi undrer fortsatt over hvem som har sendt hos brev, hvem spiller av musikken og når skal vi i det hele tatt få svar tilbake på brevet vårt? Hvem har plassert en fjær på postkassa, og og er taustigen virkelig stjålet?

En ting er sikkert, de siste månedene har det skjedd mye rart som har ført til mange ubesvarte spørsmål og store undringer. Vi har hatt behov for å samle trådene i felleskap. Vi har også villet sikre at alle i gruppa er aktive deltakere i prosjektet, at alles stemme blir hørt og at vi får med oss alles tanker og innspill. Vi har satt oss ned i mindre grupper og sett på bilder og film av det vi har oppdaget. Vi har lest boka og lett etter hint. Sammen har vi pratet om det vi har oppdaget og prøvd å finne svar, og selv om noen teorier har kommet opp, er det fortsatt mye som skal nøstes opp i… Det hele er enda et spennende mysterium og vi er spente på hva som kommer til å skje videre…

Et merkelig rør med lyd – vi gjør funn i skogen – november

November startet med nye spor. En dag vi gikk på tur, hørte vi igjen en lyd i det fjerne, dette er en lyd som vi nå vet betyr at noe spennende kommer til å skje.. Denne gangen så ledet lyden oss mot et merkelig rør som var festet til en stamme i skogen. Barna flokket seg rundt røret, vi undret oss over lyden og hva røret gjorde der? Hvordan kunne røret lage lyd? Lyden ble høyere og lavere, dette var noe vi også hadde opplevd tidligere, men denne gangen førte det til at alle fikk seg en god latter. Et rør som lager lyd!? Hva er dette for noe? En ting er sikkert, vi tar det med oss tilbake til barnehagen..

Røret har blitt godt brukt i lek på avdelingen. Barna kikker gjennom, roper gjennom og sender ting gjennom!

Ikke lenge etter fikk vi noe nytt. Lyden som så nærmest virker som et rituale dukket opp igjen på en ny tur, denne gangen ledet lyden oss bort til postkassen. Hadde vi fått brev?

Vi har fortsatt ikke fått svar på brevet vi sendte, kanskje vi har sendt det på feil måte? Vi puttet det ned i postkassen, men ingen har svart.. Men et nytt brev, det har vi fått. Vi undret oss over den røde fjæra på brevet, og noen av barna kjenner igjen denne fjæra og mener de har sett den i en bok vi har lest…

Og denne gangen fant vi også en taustige i postkassa, en taustige som vi fikk beskjed om å ta vare på.
Vi bestemte oss for og også ta denne med tilbake til barnehagen og nå henger den ned fra taket inne på avdelingen vår.

En gruppe fant en telefon inne på en utedo! Veldig mystisk. Den måtte vi også ta med til barnehagen…

Og en dag vi kom fra tur og skulle spise i grillhytta, startet den velkjente, mystiske musikken å spille fra inne i hytta. Da vi åpnet døra, lå det en slags pedal og ventet på oss.

Vi vet ikke hva vi skal bruke funnene til, eller hvem som har sendt oss disse tingene, men de er kule å leke med enn så lenge!

 

En tid for prosjekt nøsting – januar

Jula er forbi og vi har gått inn i ett nytt år. Et nytt år med nye muligheter, ny utforskning, men også et nytt år hvor vi skal nøste opp i prosjektet vi har holdt med siden i høst.

Vi startet første uken i Januar med å ha fokus på relasjoner og trygghet i barnegruppen. Vi ønsket rett og slett å bli litt kjent med hverandre på nye etter noen uker ferie.

Vi har pratelest oss gjennom boka og oppsummert høstens oppdagelser. Barna oppsummerte høsten slik: «Flagget vi har inne på avdelingen er det samme som i boka om Cornelia & Fredrik», «Taustigene hadde forsvunnet», «vi har funnet mange rare ting», «Postkasse med brev og blyant» og «rare lyder fra postkassa». Vi undret oss over alle disse merkelige opplevelsene vi har hatt og er spent på hva vinteren vil bringe videre… Hvem var det som sendte oss brev? Vil vi snart få vite hvem det er? Og hvorfor dukker det oppe så mange merkelige ting, og hva skal vi egentlig med dem!?

Barnehagen skal være en arena hvor det legges til rette for at barna tar i bruk deres fantasi, kreativ tenkning og skaperglede (KD, 2017).

Et mystisk brev fanger oppmerksomheten vår og gir oss endelig nye svar

Fredag er som vanlig tur dag for gjengen på Kirsebærdalen og denne fredagen som mange andre så skjedde det noe som var spennende. Barna oppdaget en etter en den kjente lyden som vi så mange ganger har hørt før, og lyden førte oss til et brev som hang ned fra et tre. Alle ble svært spente på hva som sto i brevet og var super klare for å få satt seg ned slik at vi fikk lest hva det sto.

Barna var helt sikre! Det måtte være Fredrik som har sendt oss brev, han som er vennen til Cornelia! Barna begynne å legge to + to sammen å undret seg over alle de ulike delene vi har funnet i løpet av høsten, og at kanskje det er disse delene som Fredrik har mistet. Flere barn var også sikre på at disse delene hører til jungelmaskinen.

Barna undret seg samtidig også over størrelsen til Fredrik, kanskje han er bittebitte liten? Vi hadde jo nemlig funnet en taustige som var bitte liten… Vi fikk plutselig svar på mange løse tråder som vi har lurt på i flere måneder! En ting er sikkert, nå er vi helt sikre på at det er Fredrik som har sendt oss brev! Og vi tror vi er sikre på at delene vi har funnet er de han har mistet… Videre er vi bare nødt til å sende et brev tilbake! Tenk hvis vi, vi på kirsebærdalen sitter på delene hans og kan hjelpe til slik at jungelmaskinen blir bygd!?

Fredrik har vært inne på Kirsebærdalen på natta!

Barnehagen åpner som alltid kl. 06.45, denne morningen la barna merke til en stor endring på avdelingen. «Noen har vært her, og det er ikke hvem som helst noen, det er Fredrik! Det må være han!»
Det er blitt hengt opp store hvite ark med bilde av Fredrik i midten som holder en fjær, og det er blitt hengt opp bilder av ulike ting. Ting som vi kjenner igjen, det er jo tingene vi fant i skogen før jul… bitene begynner å falle på plass, det er jo bare nødt til å være disse delene Fredrik har mistet, og som han trenger til å bygge ferdig jungelmaskinen!