Kirsebærdalen

Dette barnehageåret skal vi jobbe med prosjekt ut fra bildeboken «Den store fuglejakten» skrevet av Nora Brech. Boken handler om Kim og Karl som drar ut på reise for å finne den sjeldne fuglen «Regnbuespetten». Boken byr på fantasifulle og detaljrike illustrasjoner, i tillegg til at den inneholder mange elementer vi kan ta utgangspunkt i og videreføre sammen med barna. Blant annet det å hjelpe andre, vise omsorg, mot og selvstendighet.

Hovedmålet for prosjektet er å skape fellesskap og samhørighet i barnegruppen – og gjennom dette bygge positive relasjoner. Vi ønsker at barna skal se verdien av å samarbeide og hjelpe andre. Gjennom oppdrag og impulser fra den skrullete ornitologen Svanhild Sisik Trost ønsker vi å bidra til lek, fantasi, kreativ tenkning og skaperglede.

Gjennom prosjektet vil vi jobbe tverrfaglig med de ulike fagområdene i rammeplanen, med fordypning i fagområdene «kunst, kultur og kreativitet» og «Natur, miljø og teknologi».

Det er alltid barnas interesser, forslag og ideer som styrer veien i prosjektet. På denne siden vil dokumentere prosessen i prosjektet. Følg med, nyeste innlegg vil alltid ligge øverst.

—————————————————————————————

Verdensrommet

Den siste tiden har barna blitt mer og mer opptatt av verdensrommet. Noen barn har allerede mye kunnskap om temaet, mens andre har lite. Noen synes verdensrommet er veldig spennende, mens andre synes det høres litt skummelt ut. Vi tror kanskje Regnbuespetten har havnet i verdensrommet, og da er det faktisk der vi må lete. Barna har foreslått at vi kan lage en romrakett. Men, dersom vi skal reise til verdensrommet trenger vi også kunnskap. Vi må bli astronauter. På avdelingen har vi derfor begynt å lage vår helt egen romstasjon. Vi har også møtt Paxi, som er en marsboer som er kommet til jorden for å fortelle oss mennesker om verdensrommet. Paxi deler mye spennende kunnskap, og vi har blant annet lært at det finnes åtte planeter i solsystemet vårt. Disse skal vi lære mer om fremover.

Bor Regnbuespetten i skogen vår?

Vi har brukt august til å bli kjent med boken og historien om Regnbuespetten. Vi har fordypet oss i bilder og begreper og undret oss over alle de rare fuglene som finnes i boken. Barna synes Regnbuespetten er vakker, Paraplyfuglen rar og Babuskjafuglen morsom.

På tur i skogen vår de siste ukene har vi funnet fargerike fjær. Fjær som har dalt fra luften, hengt i trærne og dukket opp på de rareste steder. En dag fant vi en sti av fjær, som førte oss langt inn i skogen, blant mørke trær, steiner og mose. I enden av stien fant vi et reir. Et reir med masse fjær i alle regnbuens farger.

Barna lurer på om Regnbuespetten bor i skogen vår? Hvorfor mister den så mange fjær? Betyr det at den er naken? Hvilken lyd lager den? Hva spiser den? Vi vet ikke svar på spørsmålene enda, men vi gjett om vi har fått mye og undersøke. Vi teller til tre, roper på Regnbuespetten, alle sammen i kor – vi har allerede et felles ritual:

«PIP PIP, KAKAKAAAA»

I oppstart av prosjekt er det viktig å ta seg god tid. Tid til å la alle barna bli kjent med boken og historien ut fra sine egne forutsetninger. På den måten får barna en felles referanseramme – et felles utgangspunkt for deltakelse i prosjektet. Impulser er gitt, forventninger er skapt og vi er klare for utforske, leke og lære sammen med Regnbuespetten.

Hvor er det blitt av Regnbuespetten?

Da vi kom til redet idag, hadde det skjedd noe merkelig. Alle de fargerike fjærene var borte!! Hvor er det blitt av Regnbuespetten? Er den tatt av en tyvefugl, med svarte og hvite striper? Har den flydd avsted? Har den gjemt seg?

Vi begynte straks og lete rundt redet, men ingen fjær eller andre spor etter Regnbuespetten. Vi fant noen andre spor, noen hadde nemlig spist på en kongle. Hvilke dyr kan det være? Vi tror det er et ekorn, kanskje ekornet vet hvor det er blitt av Regnbuespetten?

Neste dag måtte vi sjekke redet igjen. På stien inn til redet hang det plutselig mange mystiske plakater.

Savnet

Har noen sett Regnbuespetten? Den sjeldneste og mest praktfulle av alle fugler?

Hvem har hengt opp plakatene? Hvem leter etter Regnbuespetten? Barna har så mange spørsmål, og de vil gjerne hjelpe til med å lete. I prosjektsamling har barna kommet med mange forslag til hvordan vi kan gå frem.

  • Lage et fly av papp og teip
  • Lage et hus til Regnbuespetten
  • Lage fuglekikkert
  • Lete etter et skap
  • Finne et kart

Den store fuglejakten er igang!

Den siste tiden har vi besøkt redet hver uke, men Regnbuespetten er fortsatt borte. Vi har ropt og lett i skogen, men ingen spor å finne. For å kunne observere bedre har vi lagd vår helt egne fuglekikkerter. Disse vil nok komme godt med i jakten på Regnbuespetten.

Et annet forslag barna hadde, var å lage vår helt egen skog inne på avdelingen. Kanskje dette vil lokke frem Regnbuespetten, kanskje den vil bo hos oss? Vi har startet arbeidet med skogen vår.

Vi ser tydelige spor av prosjektet i barnas lek, og skogen vår innbyr og gir impulser til rollelek. Barna bygger reder, hytter og hus og dyre-familier i ulike varianter har flyttet inn.

I følge rammeplanen skal barnehagen organisere rom, tid og lekemateriale for å inspirere til ulike typer lek (KD, 2017). Vi ser tydelig at et felles prosjekt bidrar til at barna får felles erfaringer som grunnlag for lek og utvikling av leketemaer – slik styrker prosjektarbeid både leken og fellesskapet mellom barna.

Ekornet Rune med viktige nyheter

Denne uken har det skjedd spennende saker ved redet til Regnbuespetten. Vi har nemlig møtt et ekorn. Siden ekorn kan klatre høyt opp i trærne spurte vi om det kanskje hadde sett noe til Regnbuespetten? Ekorn snakker jo ikke samme språk som oss, men heldigvis snakker en av de voksne på avdelingen ekornspråk. Ekornet lovet oss å holde utkikk etter Regnbuespetten.

Dagen etter besøkte vi redet på nytt, i håp om å treffe på ekornet. Gjett hva som lå oppi redet til Regnbuespetten? En diger nøtt, med et brev inni.

Brevet var fra ekornet Rune, som skrev at han har lett høyt og lavt, men at han ikke har sett spor etter Regnbuespetten. Han kunne likevel fortelle oss noe litt rart, og det var at han hadde sett en dame i skogen, ikledd klær med mange farger, som også leter etter Regnbuespetten. Ekornet Rune forslo at vi kunne finne henne, slik at vi kanskje kan samarbeide? Hvem kan denne damen være? Hvor finner vi henne? Nå leter vi både etter en dame og en fugl!

Spionfugler og andre mystiske saker

Etter flere turer i skogen uten spor etter Regnbuespetten er vi litt i villrede, hva gjør vi? Ekornet Rune snakket om en dame, hvem kan hun være og hvordan kommer vi i kontakt med henne? Vi har besøkt redet med jevne mellomrom, men der er det fortsatt tomt, mørkt og ensomt. Ingen fargerike fjær og se, og heller ikke fuglelyder å høre. Vi roper på Regnbuespetten – PIIIP PIIIP KAKAAAA – men skogen gir ingen lyd tilbake. Hvor har det blitt av alle fuglene? På tur bruker vi fuglekikkertene våre, men selv om de er veldig bra, har vi ikke sett noen Regnbuespett ennå. Kikkertene innbyr likevel til fantasi og moro, og har vært en viktig rekvisitt i lek på tur.

Vi har hatt prosjektmøte for å finne ut av hva vi skal gjøre. Da var det noen som kom med en genial idé, kanskje vi kan henge opp et overvåkningskamera ved redet? Slik at vi kan følge med hele tiden. Men da trenger vi jo strøm, og det har vi ikke skogen. Flask at barnehagen har gått til innkjøp av kameraøyne. Vi bestemte oss derfor for å lage Spionfugler med ekte kameraøyne som kan henge i skogen og overvåke redet.

Vi ventet spent på melding fra Spionfuglene, og plutselig en dag dukket de opp på avdelingen vår, med bilder av mystiske fotspor. Kameraøynene funket!! Vi har fått en ledetråd. Vi må finne ut hvem som eier sporene.

Det er store fotspor, alle voksne blir pent nødt til å vise frem skoene sine og måle føttene. Ingen av de voksne passer til fotsporene, da må de tilhøre noen andre, men hvem? Vi må undersøke, og da er det lurt å bli eksperter på spor. Det skal vi øve på fremover.

I prosjektarbeid undrer vi oss, reflekterer og finner løsninger sammen. På den måten skapes et læringsfellesskap der barna bidrar i både egen og andres læring. Ifølge rammeplanen skal barnehagen støtte og berike barns initiativ, undring, nysgjerrighet, kreativitet, læringslyst og tiltro til egne evner. Dette ivaretar vi gjennom prosjektarbeid, nettopp fordi det ikke finnes et svar som er riktig eller galt. Vi tester ut alle forslag og hypoteser, og læringsprosessene styres av barna – vår oppgave blir å støtte barnas refleksjoner rundt temaer, opplevelser og fenomener og skape forståelse og mening sammen med dem (KD, 2017).

En mystisk film

Her om dagen fikk vi tilsendt en mystisk film – av en litt rar dame ved navn Svanhild Sisik Trost. Hun jobber som ornitolog, det vil si at hun er ekspert på fugler. Hun har til og med spesialisert seg på Regnbuespetter. Hun ville gjerne hjelpe oss med å finne Regnbuespetten, og all hennes kunnskap vil nok komme godt med i jakten på Regnbuespetten. Hun fortalte at hun ville sende oss en koffert med forskjellige oppdrag vi må løse. Kan det være den gamle, brune kofferten som plutselig har dukket opp i kottet? Den som bare barn klarer å løfte, den er nemlig altfor tung til at voksne kan løfte den. Problemet med den mystiske kofferten, er at den er låst. Hvordan skal vi åpne den uten en nøkkel? Svanhild ga oss derfor i oppdrag å lete etter en nøkkel.

Vi leter etter nøkkelen til kofferten

Den siste tiden vi har vi vært på jakt etter nøkkelen til kofferten. Vi fikk et tips om at Tyvehuset ved Skytebanen kunne være et lurt sted å lete. Derfor dro vi dit. På forhånd snakket vi om at det var lurt å bruke syn, hørsel, luktesans og følesans. For å ikke lage så mye lyd lusket vi og spionerte vi.

Vi fant først en hengelås, men ingen nøkkel. Men bak hytten fant vi noen mystiske spor, som førte oss til utedoen. På veien hadde noen lagt ut en felle. Hvem er det som prøver å lure oss?

Vi fant ingen nøkkel inne på utedoen, men da vi lukket døren så vi fire nøkler henge opp under taket. Kan det være at en av disse hører til kofferten? Tilbake i barnehagen testet vi ut alle de fire nøklene, og tror du ikke at en av dem passet? Inne i kofferten lå det viktig informasjon om Regnbuespetten.

Spor og sportegn

Vi er på tur i skogen nesten hver dag. Vi leter etter Regnbuespetten, og er daglig ved redet for å legge ut mat. Skogen er dekt av snø, og det er spennende å finne forskjellige dyrespor. Det er nok lurt å bli ekspert på dyrespor, for det kan jo hende vi plutselig kommer over sporene til Regnbuespetten (selv om vi ikke helt vet hvordan disse ser ut). Derfor øver vi på spor og sportegn vi kan finne i skogen vår. Dette kan fortelle oss mye om hvordan dyrene i skogen lever. Finner dyrene mat i skogen om vinteren? Er det noe vi kan gjøre for at dyrene skal ha det bra om vinteren? Vi er også nysgjerrige på hva Regnubuespetten liker å spise. Før jul satt vi ut grøt til Regnbuespetten, og da vi besøkte redet etter jul, var skålen helt tom. Den liker altså julegrøt. Vi har også lagt ut solsikkefrø, og hver gang vi besøker redet er det tomt. Dette er nyttig informasjon og notere seg.

Gjennom arbeidet med fagområdet «natur, miljø og teknologi» skal barnehagen bidra til at barna får kunnskap om dyr og dyreliv. Gjennom å lære om og ta vare på naturen og dyrene som lever der, ønsker vi å bidra til at barna kan utvikle respekt for naturen og dermed vilje til å verne om naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling (KD, 2017).

Lag en fuglematstasjon

Vi har fått oppdrag fra Svanhild. Hun har observert oss i skogen, at vi har lagt ut solsikkefrø til Regnbuespetten. Det synes hun var en god idé, oppdraget hun har gitt oss var derfor:

LAG EN FUGLEMATSTASJON

Vi startet prosessen med å søke litt kunnskap om fugler og hvilken mat de foretrekker. Vi har blant annet sett en episode av Kråkeklubben, der vi lærte om Trekk- og standfugler. Her lærte vi litt om hva fugler liker å spise. Vi har lagd plantegninger på hvordan vi ønsker at fuglematstasjonen skal se ut. Barna synes det var lurt å bruke masse farger, siden Regnbuespetten liker farger.

De ville også gjerne bygge tak, for å beskytte Regnbuespetten for regn og snø. Barna hadde også et genialt forslag, nemlig å utruste fuglematstajonen med kameraøyne, slik at vi kan følge med både dag og natt.

Vi gleder oss til fuglene oppdager fuglematstasjonen, og vi håper virkelig at den kan lokke Regnbuespetten til å komme på besøk. Vi følger med!!

Jetpack og andre geniale idéer

Barna har den siste tiden diskutert en del rundt det at kanskje Regnbuespetten er blitt borte fordi den ikke kan fly lenger? Vi har lært at fugler har fjær, og at det blant annet er fjærene som gjør at fugler kan fly. Men hva med Regnbuespetten da? Den har jo mistet så mange fjær, at kanskje den ikke kan fly lenger? Barna vil gjerne hjelpe Regnbuespetten med å fly igjen og har ulike idéer til hvordan:

  • Lage en Jetpack
  • Lage vinger med fjær
  • Lage fallskjerm

Vi har også forsket litt på luft, fordi det er jo ikke bare fjærene som gjør at fuglene kan fly. Denne uken har vi testet ut ballong-rakett, et morsomt eksperiment som viser at luft kan sette noe i bevegelse.

Eksperimentet ga mersmak, og vi vil i ukene fremover gjøre flere eksperimenter som utforsker elementet luft. Gjennom arbeid med natur, miljø og teknologi skal barnehagen bidra til at barna «opplever, utforsker og eksperimenterer med naturfenomener og fysiske lover» (KD, 2017). Å være sammen om eksperimenter gir rom for gode samtaler, der barna får mulighet til å gi uttrykk for sine tanker, meninger og hypoteser, samtidig som de må lytte til andre og respektere andres forslag og idéer.

Vinger og Jetpack til Regnbuespetten

Vi vil gjerne hjelpe Regnbuespetten, dersom den ikke lenger kan fly. Vi har derfor samarbeidet om å lage både vinger og Jetpack.

Vi har testet vingene, men de funket ikke helt for oss mennesker. «Vi er for tunge og store», mener barna. Vingene gir derimot inspirasjon til rollelek på avdelingen. Vi måtte også lage Jetpack som barna kunne bruke. Disse brukes ofte inn i leken der barna «flyr» opp i verdensrommet. Barna er veldig nysgjerrige på verdensrommet. Vi har lett over alt etter Regnbuespetten her på jorda. Kanskje den rett og slett har flydd ut i verdensrommet? Dette har vi lyst og undersøke fremover.