Junibakken

Zog – om årets prosjekt

I Skavli barnehage bruker vi prosjektarbeid som arbeidsmetode. Fellesskapet som oppstår i gruppa når vi jobber sammen i prosjekt, gir en god arena for vårt arbeid med relasjoner, lek og omsorg. Å være sammen i et felles prosjekt skaper inkluderende leke- og læringsmiljøer. Gjennom prosessene i prosjektet får vi en unik mulighet til å møte, se og støtte barna.

Hvert år tar vi utgangspunkt i en nøye utvalgt bok som vi jobber med gjennom hele barnehageåret. Fjorårets prosjektbok på Junibakken var «Plass bakpå kosten» av Julia Donaldson og Axel Scheffler, der en skummel drage ble en populær karakter blant barna. Samme forfatter og illustratør har skrevet flere bøker hvor en drage er hovedkarakteren. Dette er bøkene om Zog, og vi har valgt den første boka i denne serien som utgangspunkt for årets prosjekt.

«Zog» handler om en liten drage som går på drageskole for å lære seg det alle drager må kunne. Han møter på utfordringer, men får hjelp av prinsessen Perle underveis, og de to utvikler et vennskap. Perle vil helst ikke vil være prinsesse, men heller jobbe som lege. Boka har tekst på rim og store, detaljrike illustrasjoner. Den inneholder mange elementer vi kan bruke i et tverrfaglig helårsprosjekt, og som vi kan spinne videre på sammen med barna gjennom samtaler, felles opplevelser og bruk av kreativitet og fantasi. Vi jobber ut ifra et medvirkningsperspektiv, hvor vi ønsker at barna så langt det er mulig får være med og påvirke prosessen underveis, og der alle kan delta utifra sine egne forutsetninger.

Gjennom prosjektet vil vi jobbe tverrfaglig med alle de syv fagområdene i Rammeplanen for barnehagen (KD, 2017), men har valgt å ha hovedfokus på fagområdene Kunst, kultur og kreativitet og Natur, miljø og teknologi.

På denne siden vil vi dokumentere prosjektet Zog underveis i prosessen.
Nyeste innlegg vil ligge øverst. Deretter kommer innleggene nedover i kronologisk rekkefølge fra start til slutt.

Her kommer det snart et nytt innlegg! Scroll nedover mot slutten for å lese de seneste innleggene 🙂

Starten av prosjektet

Vi startet prosjektet med å kopiere bilder fra hele boka, og hang opp bildene i barnehøyde rundt omkring på alle veggene på avdelingen, for å skape interesse for boka om Zog. Vi har også bøkene fremme og leser høyt for barna. Barna peker på bildene og vi snakker sammen om hva vi ser. Slik «leser» vi boka på en alternativ måte.


Vi finner nøtter

En dag vi kom til det som skal bli plassen vår i skogen, lå det noe spennende på en stein. Det var ferske hasselnøtter og noe som lignet litt på hår. «Det er nøtt!» sa flere av barna, og alle ville kjenne på nøttene og det andre som lå der. Hvem hadde lagt det der? Det vet vi ikke. Men etter en stund sa et av barna: «Ekorn!»
Kan det være et ekorn vi hadde fått besøk av?


Den magiske borgen og brev fra ekornet

Vi har en magisk borg, med en dør som kan rulles opp og ned, og der dukker det av og til opp overraskelser. Når det er en ny overraskelse, lyser og glitrer det fra inne i borgen.
Her har vi også funnet nøtter, og vi har funnet et brev fra ekornet, som forteller at den kjenner en drage som heter Zog. Dragen Zog har jo vi også hørt om! Ekornet spør oss i brevet om barna kan male Zog. Og det er jo klart vi kan!


Vi maler Zog

Barna har malt sine egne Zogbilder. For de minste barna er dette en av de første erfaringene med maling. Noen syns det var deilig å male på hendene sine og klasse rundt i den glatte malingen. Andre igjen ville helst ikke få noe på fingrene i det hele tatt.
Barnehagen skal legge til rette for samhørighet og kreativitet ved å bidra til at barna får være sammen om å oppleve og skape kunstneriske og kulturelle uttrykk (Kunst, kultur og kreativitet, Rammeplan for barnehagen, KD 2017).
Barna har fått hjelp til å klippe ut figuren og til å klippe vinger og øyne, som de så har limt på selv. Nå har vi en gjeng ulike drager med mye personlighet på veggen vår!


Plassen vår

Vi har funnet oss vår egen plass i skogen. Denne plassen skal bli vår egen faste turdestinasjon og naturlekeplass.
Barna utforsker skogen i nærheten, blir kjent med steder i nærmiljøet og lærer å orientere seg og ferdes trygt (Nærmiljø og samfunn, KD 2017). Barna opplever trivsel, glede og mestring ved allsidige bevegelseserfaringer. De får mulighet til å sanse, oppleve, leke, lære og skape med kroppen som utgangspunkt (Kropp, bevegelse, mat og helse, Rammeplan for barnehagen, KD 2017). Plassen ligger ikke langt fra barnehagen, men langt nok til å føle at vi er ordentlig ute i skogen, langt nok til å gå på oppdagelsesferd i naturen på vei til og fra. På plassen har vi ryddet kvist og rakt løv, laget elementer for lek og aktivitet, samt sitteplasser og bålplass.

For å markere at dette er vår plass, har vi laget skilt til plassen:

Endelig kom bålsesongen. Vi har laget bål med ild, akkurat sånne flammer som Zog blåser, og vi har laget mat på bålet. Måltider og matlaging bidrar til måltidsglede, deltakelse, samtaler og fellesskapsfølelse hos barna (Kropp, bevegelse, mat og helse, KD 2017).
Det er hyggelig å sitte i en ring rundt bålet og spise sammen. Maten smaker ekstra godt ute!


Vi utforsker luft – brødristereksperimentet

Barna skal få oppleve, utforske og eksperimentere med naturfenomener og fysiske lover (Natur, miljø og teknologi, Rammeplan for barnehagen, KD 2017).
Zog går på drageskole for å lære seg alt drager må kunne. Det første de små dragene skal lære seg, er å fly. Vi har bestemt oss for å utforske elementet luft litt nærmere, blant annet ved å utføre ulike eksperimenter.
I det første eksperimentet brukte vi en brødrister med en pappsylinder rundt, pluss en plastpose som vi tredde over. Barna satt og fulgte spent med. Etter en stund begynte posen og fly! Hva skjedde? «Det er luft!» sa et barn. Barna fikk komme og kjenne med hånden over brødristeren. «Den er varm!» Den varme luften hadde fått posen til å fly.


Vi utforsker luft – hårfønereksperimentet

En annen dag fant vi en rar ting i den magiske borgen. Den bråkte ganske mye og blåste ut varm luft som fikk håret til å flagre. Noen syns lyden var litt skummel. Tingen var en hårføner og vi gjorde et eksperiment med hårføneren der vi fikk en ball til å fly. Vi prøvde med kuler, baller og ballonger i forskjellig vekt og størrelse. En av kulene fløy ganske bra og holdt seg svevende over hårføneren i lang tid.


Vi utforsker luft videre – hårfønermalerier

Kan vi male bilder ved hjelp av luft?
Med tyntflytende maling og luft fra hårføneren har barna laget fargerike bilder. Det var nesten magisk å se hvordan fargene fløt over i hverandre og blandet seg sammen i fine mønstre når vi retter hårføneren mot arket.

Prosessen var spennende og barna studerte hverandres bilder nøye etterpå.


Vi utforsker luft – ballonger

En dag vi hadde vært ute, lå det noe og ventet på oss inne på Junibakken.

Først var barna opptatt av det som lå på toppen. Bilder av Zog som flyr! Og de samme lysende stjernene som inni den magiske borgen. Først etter en stund var det noen som oppdaget hva den store myke puta egentlig bestod av, og begynte å dra de ut fra innunder teppet… ballonger! Da ble det ballongfest med musikk, discolys og ballonger som fløy i lufta.


Ballongmaling

Kan vi male med luft? Ihvertfall, hvis den er inni en ballong. Barna har dyppet ballonger i maling og prøvd seg fram med ulike ballongmalingsteknikker. Ballongen kan rulle lett, eller hoppe og sprette over arket. Noen ballonger sprakk, BANG! og fikk malingen til å sprute utover. Noen av barna begynte å snakke sammen om hva bildene lignet på. En sa «det er skyer!» og da malte en annen også «skyer» og deretter noe orange ved siden av. Det var Zog! Zog som flyr i lufta.
I små grupper på to-tre barn av gangen, får barna ro rundt opplevelsen. De maler med en ny teknikk som de ikke har prøvd før, og velger farger selv. De sanser, kjenner på malingen med hendene, ser på malingen som blander seg og lager spor og ulike former på arket. De ser på hverandres bilder, fantasien begynner å spinne og det skjer gode samtaler og samspill mellom barna.


Brev fra et ekorn

På tur i skogen fant vi et brev inni en busk.
Det stod: «Jeg er et ekorn og jeg bor her i skogen. Jeg har sett dere når dere er på tur. Dere ser snille ut! Kan dere finne på et navn til meg?»

Flere av barna sa «ekorn!» da de så illustrasjonen på brevet. De kom med ytringer som viste at de allerede hadde noen kunnskaper om ekorn: «Sitter oppi treet!» «Høyt oppe!» «Klatrer!» «Den kan hoppe!» «Spiser nøtter!»

Da vi leste brevet for barna, og vi kom til det å skulle finne navn, kom det noen forslag: Nøtt, Nøtte, Ekko og Gulrot. Barna ble ikke helt enige om hva ekornet skulle hete. Senere, da vi satt rundt bålet i grillhytta, tok vi en ny navneforslagsrunde, men det kom ingen fler forslag. Vi ønsker gjerne at alle skal bli hørt og føle at de har noe å bidra med. Det er viktig at barna får oppleve at sin stemme teller. Det er også viktig å kunne lytte til andre, og sammen komme frem til løsninger. Barna får erfaring med deltagelse i demokratiske prosesser! I dette tilfellet, med å finne navn til ekornet, var det de barna som kan snakke som deltok. For å sikre medvirkning fra de aller yngste, som har mindre verbalspråk, må vi planlegge videre blant annet utifra observasjon av hva de er opptatt av.


Vi utforsker luft – snurrebilder

Vi har fått et nytt brev fra ekornet, det lå i den magiske borgen en dag. Ekornet takket for navneforslagene, og sier det har valgt å hete Nøttinøtt!
Som takk for navnet, får vi et oppdrag. Vi skal lage snurrebilder! Ved hjelp av en drill, en treplate som festes i drillen med en bolt, papir og maling. Malingen blir slynget ut i fine mønstre når arket blir snurret fort rundt.
Det er gøy å teste ut nye teknikker og ganske magisk å se hvordan det blir.

Nøttinøtt

En morgen fikk vi et bilde av et ekorn. Barna ble ivrige da de så det. Var det dette som var Nøttinøtt? Barna husket godt brevet vi hadde fått fra Nøttinøtt tidligere. Men dette var litt annerledes, det var et ekte fotografi og ekornet satt ute i skogen, for det var fullt av pinner og blader rundt. Vi gikk ut og barna begynte å rope etter Nøttinøtt. Da måtte vi gå ut i skogen og barna ropte hele veien. Plutselig så vi Nøttinøtt! Alle ville hilse på og holde Nøttinøtt, og alle var enige om at vi skulle ta med Nøttinøtt til barnehagen.

Barna har blitt veldig opptatt av Nøttinøtt.
Nøttinøtt har fått en fast plass og sin egen koffert å bo i på Junibakken.

Oppdrag fra Nøttinøtt: Kan vi brøle som drager?

Vi ser mye omsorg for Nøttinøtt og flere snakker om Nøttinøtt hjemme. Sist vi var på tur i skogen fant vi mat, det er kongler som Nøttinøtt kan spise på i kofferten sin inne i barnehagen. Noen av de er halvspiste fra før av, så noen av vennene til Nøttinøtt har nok forsynt seg først. Nøttinøtt sitter nesten alltid i kofferten sin og kikker ned på barna.
En morgen oppdaget barna at Nøttinøtt ikke satt i kofferten sin!
I samling så vi at Nøttinøtt hadde gjemt seg inni den magiske borgen, og det lå et brev der også.

Vi gikk ut i skogen og alle barna stod samlet og brølte så høyt de bare kunne. Uæææææ!!!
Etter brølinga begynte flere av barna å se seg rundt, og se opp i tretoppene. Vi snakket om hvor de tror at Zog er. Noen sa at Zog er ute i skogen, noen sa at Zog flyr, en sa at han er oppe i trærne og hakker ned nøtter til Nøttinøtt. Da var det en som svarte at Nøttinøtt blir lei seg hvis han får nøtter i hodet, og da begynte et annet barn å trøste Nøttinøtt.
Vi lurer veldig på om Zog hørte brølet.

Brølemerket

Dagen etter brølet var Nøttinøtt borte igjen! Og denne gangen gjemte den seg ikke i borgen. Vi gikk på tur ut i skogen og ropte på Nøttinøtt.
Da vi kom til plassen vår, fant vi Nøttinøtt der med en overraskelse til oss! Det var en medalje til hvert av barna, med navn brodert bakpå og et påsydd merke foran. Det lå også et brev der, et brev fra selveste Zog! Zog hadde hørt brølet dagen før og syns barna hadde gjort seg fortjent til medalje med brølemerket.
I boka om Zog får dragene en stjernemedalje hver gang de har klart en vanskelig utfordring.

Barna fikk medaljene rundt halsen og Nøttinøtt ble med til grillhytta for å varme seg rundt bålet sammen med oss.

Advent med Nøttinøtt

I adventstiden er det mye som opptar tiden vår. På Junibakken har vi pyntet avdelingen, og vi har bygd en «peis». Nøttinøtt har fått seg nisselue og flyttet inn på peishylla. Hver morgen har vi samlingsstund foran peisen. Vi tenner adventslys, teller dager, henger hjerter på juletreet, hører historier og synger julesanger. Ikke minst smaker vi på forskjellige julesmaker. Nøttinøtt har nemlig hatt med seg en «smakeboks» som kun kan åpnes når vi sier de magiske trylleordene «subbedi, subbeda, subbedu!» sammen, og hver dag ligger det noe nytt i boksen. Barna syns det er veldig spennende med boksen, fra å gjette hva som er inni, til å smake på dagens julesmak. Vi har lukta på kanel og prøvd å gjette hva det er (noen sa det lukta nissegrøt), og vi har smakt på blant annet pepperkaker, rosiner, dadler, hvite kakemenn, tørka aprikos, pepperkakedeig, marsipan, risgrøt og sjokolade. Nøttinøtt tar runden og deler ut en liten smakebit til hver og en, og barna sitter ivrig, men tålmodig og venter på sin tur.

På Luciadagen bakte Nøttinøtt lussekatter til oss!

Ved å la Nøttinøtt delta aktivt sammen med oss i adventstiden, holder vi liv i prosjektet selv om det er mye annet som skjer nå. Barna er fortsatt opptatt av Zog, Perle, Gabbagut og dragene, og vi leser ofte boka og ser på bilder. Det blir spennende å se hva nyåret vil bringe! Inntil da, god jul fra Nøttinøtt og alle oss på Junibakken!

Kaldt oppdrag fra Nøttinøtt og Zog

Flere av barna har snakket om Nøttinøtt hjemme i ferien. Da vi kom tilbake etter juleferie, var gjensynsgleden med Nøttinøtt stor (…men smakeboksen var tom. Kanskje Nøttinøtt har spist opp hele lageret selv i jula?) Et barn har funnet en stubbe til Nøttinøtt og Nøttinøtt har sittet på stubben på den faste plassen sin på avdelingen, men allerede dag tre var Nøttinøtt borte! Vi måtte ut i skogen og lete. Barna gikk ivrige og ropte på Nøttinøtt.

Til slutt fant vi Nøttinøtt på plassen vår, og det lå et ganske frossent brev der også. Det var et brev fra Nøttinøtt og Zog. De har visst feiret jul sammen og flere av barna fortalte hvem de har feiret jul sammen med.

I brevet fikk vi også et spørsmål om vi kan lage snø og is… Zog og de andre dragene blåser jo først snø når de skal lære å blåse ild. Men hvordan kan vi lage snø og is? Går det an? Etter samtaler med barna, har noen kommet på at vanndammene som vi hoppet i før jul, nå har blitt forvandlet til is. Et barn sa også at de hadde is hjemme i kjøleskapet, for at is må være der det er kaldt. Så vi skal prøve å lage is av vann, utendørs siden det er kaldt ute nå.

Fra vann til is

Vi har helt (farget) vann i hansker og hengt de opp ute i kulda for å se om vannet kan forvandles til is.

Vannet ble til is! Dagen etter knakk vi av «fingertuppene» og dyppet de i varmt vann. Da smeltet isen litt igjen og det gikk an å male / tegne med isen. Et morsomt eksperiment!

Vi ønsker at barna skal oppleve gleden ved å være ute i naturen året rundt. Vi legger til rette for mangfoldige naturopplevelser og bruker naturen som arena for lek, undring, utforsking og læring. Barna skal få oppleve, utforske og eksperimentere med naturfenomener og fysiske lover (Natur, miljø og teknologi, Rammeplan for barnehagen, KD 2017)

En dag hadde vi skattejakt og lette etter ballonger fylt med vann som var plassert ut dagen før for å bli til is. Barna fant ballongene under snøen. Når ballongene ble klippet bort, kom det frem fine kuler og skåler av is.

Vi fikk brev fra Nøttinøtt i den magiske borgen, der Nøttinøtt spør om vi kan lage iskunst ved i fryse inn ulike ting i isen. Barna har laget poser med vann, perler og fjær inni, som vi har hengt opp ute. Vannet har fryst til is, og dannet fine mønstre.

Vi har også fryst is i former og lagt bilder inni isen. Det ble til isklumper som barna lekte med og tok med seg rundt på hele uteområdet. Vi prøvde også å ta inn en klump og smeltet den igjen. Etter noen timer lå bildet og fløt i vann! Barna har gjennom disse eksperimentene fått noen erfaringer med vann i ulike former.

Å lage en drage

Høyt oppe på veggen inne på avdelingen vår, henger det en stor drage. De eldste barna var med på å lage den i fjor, da vi jobbet med prosjektet «Plass bakpå kosten». Noen barn har snakket om at dragen trenger en venn.

En dag var Nøttinøtt borte, og vi måtte som vanlig ut og lete.

På plassen vår fant vi Nøttinøtt, som hadde med seg et brev med et oppdrag til oss: kan vi lage en drage?

Vi satte i gang med prosessen å male og lage en stor drage til en av veggene våre. Det første vi gjorde var å teipe opp konturene til en drage på et stort stykke gråpapir. Deretter kunne vi slippe barna løs med maling. Vi jobbet i mindre grupper og tok oss god tid. De første gruppene malte kroppen. Vi formet hodet og gapet av hønsenetting og dekket det med avispapir dynket i en blanding av lim og vann. Deretter malte vi hodet og lagde tenner og øyne. Alle barna på avdelingen har deltatt og de har vært med på hele prosessen.

Dragemedaljer

Da dragen vår var ferdig, var Nøttinøtt borte igjen. Vi gikk ut i skogen og lette som vi pleier. Vi fant ikke Nøttinøtt med en gang, men vi fant masse kongler under et stort grantre. Disse plukket vi, og barna begynte å rope «Nøttinøtt! Kongle!» for å lokke fram Nøttinøtt.

Til slutt fant vi ekornet sittende på bakken med medaljene våre rundt seg. Det var kommet et nytt merke på medaljene, med bilde av den grønne Frøken Drage, og et brev der Zog takket for den fine dragen vi har laget.

Oppdrag fuglemat

Vi fikk et brev i den magiske borgen en morgen: Fuglene finner ikke mat nå som det er så kaldt! Kunne vi lage mat til dem? Vi blandet solsikkefrø, havregryn og rosiner med kokosfett, fordelte i kopper og satte de ut. Jammen frøs ikke de til is også, og vi kunne ta maten ut av formene og henge de opp. Vi har hengt opp maten i busker og trær rett utenfor vinduene våre, og nå kommer det stadig vekk fugler og spiser av maten. Barna er opptatt av å følge med på fuglene. Det er fint å gi barna mulighet til å hjelpe andre, og lære å ta vare på dyr i naturen.

Nøttinøtt er borte – på ordentlig!

En morgen satt ikke Nøttinøtt på stubben sin. Vi gikk ut på tur og ropte og lette. Barna forventet å finne Nøttinøtt på plassen vår i skogen, men denne gangen var det ingen der. Hvor kunne Nøttinøtt ha blitt av? I dagene som fulgte, kom ikke Nøttinøtt tilbake, samme hvor mye vi ropte og lette. Barna begynte å kikke mer opp i trærne. Vi lagde lyder som vi kanskje trodde at ekorn lager, og vi sang sanger for Nøttinøtt. Kanskje Nøttinøtt var tatt til fange av traktoren som er ute og kjører i skogen? Vi spionerte på traktoren. Men nei, Nøttinøtt var ikke i grabben, og ikke inni traktoren heller. Vi spurte folk vi møtte om noen hadde sett Nøttinøtt, men ingen hadde sett noe ekorn. Et barn mente hun så Nøttinøtt sittende i et tre og spise kokosboller.

Nøttinøtt hadde vært borte i noen uker, og barna snakket mye om Nøttinøtt, da vi endelig fikk et brev: Nøttinøtt var hjemme hos mammaen og pappaen sin, og hadde det bra. Vi trengte ikke være urolige lenger. Likevel sluttet ikke barna å snakke om Nøttinøtt. Tvert imot. Hver dag sjekket noen om stubben til Nøttinøtt fortsatt stod tom. Hver gang vi gikk på tur, eller bare lekte ute, ropte noen: «Nøttinøtt! Hvor er du?» Flere av foreldrene fortalte at barna snakket masse om Nøttinøtt hjemme. De yngste barna sa stadig vekk «Nøtt borte», «Nønønø!» og «Nøttinøtt, o æ duuu?» Noen hadde til og med gått på leting etter Nøttinøtt rundt omkring i andre deler av byen i helgene. Det var tydelig at Nøttinøtts forsvinning engasjerte. Kunne vi få Nøttinøtt tilbake?

Nøttinøtt, hvor er du?

En dag stilte en av de yngste seg ved gjerdet og ropte på Nøttinøtt. Alle var enige, vi kunne ikke gi opp letingen. Vi gikk utenfor stiene og alle ropte på Nøttinøtt. Plutselig var det en som så Nøttinøtt, og vi løp oppover mot plassen. Det var ikke så lett, for det var så isete på stien at vi måtte krabbe den siste biten. Da vi kom opp bakken til plassen vår, så vi Nøttinøtt sitte ved bålet, som han så ofte har gjort. Endelig! Gjensynsgleden var stor! Det var et brev der også, med bilde av to andre ekorn: mammaen og pappaen til Nøttinøtt! Alle fikk kos av Nøttinøtt, og vi fikk masse rosiner som Nøttinøtt hadde med seg til oss.

Denne stunden i skogen var utrolig fin. Selv om alle var ivrige på å treffe Nøttinøtt igjen, var barna var kjempegode til å vente og få med seg alle. De hjalp hverandre, ventet fint på sin tur til å holde Nøttinøtt og viste glede ved å se de andre kose med Nøttinøtt. Det var flott å se hvordan de unte hverandre og delte med hverandre. Det virker som om alle forstår at Nøttinøtt er vår felles venn som alle bryr seg om. Nøttinøtt, eller rettere sagt Nøttinøtts fravær, har gitt oss noe mer å være sammen om. Vi ser et fint fellesskap i gruppa, der alle er inkludert og alle engasjerer seg i det samme prosjektet, på sin egen måte.