Plass bakpå kosten – et prosjekt 

Gjennom barnehageåret 2019/2020 har Junibakken, småbarnsavdeling med 1-3 åringer, hatt et prosjekt med utgangspunkt i boka “Plass bakpå kosten” av Julia Donaldson og Axel Scheffler.

Hovedmålet for prosjektet har vært at barna skal oppleve fellesskap og positive relasjoner. Det å jobbe med litteratur som utgangspunkt for prosjektarbeid har gitt oss en felles plattform for lek og samspill. Temaer som vennskap, inkludering, følelser og det å hjelpe hverandre er viktige i boka og har også vært gjennomgående i vårt prosjekt. Gjennom arbeid med hekseprosjektet er alle fagområdene i Rammeplanen inkludert. Vi har valgt å fordype oss i fagområdet Kunst, kultur og kreativitet, og har fokusert på estetiske opplevelser, utforskning og sansing, med stor vekt på et mangfold av kunsteriske og kreative inntrykk og uttrykk. Vi har stiftet bekjentskap med heksa og dyrene fra boka, ulike naturtyper og naturelementer. Underveis har vi vært åpne for barnas innspill og har latt prosjektet utvikle seg utifra barnas interesser.

Underveis har vi dokumentert prosjektet gjennom kortere innlegg på vår nettside.

Her kommer en sammenfatning av innleggene, der en kan følge vår prosess:

Boka, kosten og katten

Vi startet prosjektet med å henge opp laminerte bilder fra boka «overalt» på avdelingen, i barnas høyde. Bildene er festet med borrelås så de kan tas ned og sees på. Vi ønsket med dette å skape interesse for figurene fra boka. Med de eldste barna (toåringene) har vi lest i boka og hatt samtaler rundt bildene. Foreløpig brukes boka mest som en pekebok, det blir spennende å se hvordan dette utvikler seg i løpet av året.

F23FE094-B852-4D4A-B508-CA53998915CE.jpeg

Vi lagde også en stor heksekost av en trestamme og kvister vi fant i skogen, og hang den opp i taket på avdelingen. Det ser litt ut som den flyr. Barna er opptatt av kosten. De peker opp på den, og noen kommer med ytringer som «kost», «heks», «fly» og «høyt oppi lufta».

En dag dukket heksekatten opp. En fin kosekatt, ganske lik katten i boka. Den ble raskt populær blant barna og de ga den navnet Mjau-Mjau. Barna viser mye omsorg for Mjau-Mjau. Den får mye kos og oppmerksomhet.

A5200A25-ED5F-460F-B66B-FB98A416EFBB

Heksesangen

Vi har samlingsstund hver dag, både spontane og planlagte. Samlingene gir oss masse glede og styrker fellesskapet på avdelingen. Barna får oppleve spenning og glede ved høytlesning, fortelling, sang og samtale («Kommunikasjon, språk og tekst», KD 2017).

Det mest populære er vår helt egne heksesang. Det spilles ukulele og synges av full hals, det danses og hoppes. Vi synger om heksa på kosten, katten, hunden, fuglen, frosken og den kjempeskumle dragen. Flere av barna løper og henter ned bilder fra veggen og peker på de som vi synger om.

8012AA50-DB26-4AAC-B1CD-D92ECDE117B2

Heksesangen (melodi: «Hjulene på bussen»)

Når heksa flyr på kosten går det opp og ned, opp og ned, opp og ned / når heksa flyr på kosten går det opp og ned / over hele skogen

Og katten på kosten sier «mjau mjau mjau, mjau mjau mjau, mjau mjau mjau» / og katten på kosten sier «mjau, mjau, mjau» / over hele skogen

Og hunden på kosten sier «voff voff voff, voff voff voff, voff voff voff» / og hunden på kosten sier «voff voff voff» / over hele skogen

Og fuglen på kosten sier «pip pip pip, pip pip pip, pip pip pip» / og fuglen på kosten sier «pip pip pip» / over hele skogen

Og frosken på kosten sier « koæk koæk koæk, koæk koæk koæk, koæk koæk koæk» / og frosken på kosten sier «koæk koæk koæk» / over hele skogen

Og dragen under kosten sier «uæææh! uæææh! uæææh!» / og dragen under kosten sier «uæææh!» / over hele skogen

Og heksa på kosten sier «hihihi, hihihi, hihihi» / og heksa på kosten sier «hihihi» / over hele skogen

Og Junibakkenbarna de vil være med, være med, være med / og Junibakkenbarna de vil være med / over hele skogen

Heksehuset

En dag vi fikk vi en leveranse til barnehagen, i en kjempestor pappeske. Vi tok med den tomme pappesken inn på avdelingen, så barna kunne leke med den. Det ene førte til det andre, ved hjelp av en kniv og litt tape ble esken forvandlet til et ekte hus med dør og vinduer. Noen uker senere, mens vi malte tryllekunst med sprayflasker, fant vi ut at vi skulle male huset også. Barn og voksne sprayet løs og huset ble fargerikt og fint! Et skikkelig pepperkakehusaktig heksehus.

9EF7FF1A-AAE5-440D-95CD-04DC7FD38E5105FED5C3-1B14-47FF-8CEE-DBDE264A67B2

Det hører med til historien at de voksne trodde huset skulle holde et par dager, men det står fortsatt, flere uker senere, etter MYE bruk.

4CF4D7DF-7FB4-47B3-B721-923DCB91B3D4

Plassen

Barna skal få mulighet til å være ute og oppleve naturen i ulike årstider. Vi legger til rette for mangfoldige naturopplevelser og bruker naturen som arena for lek, undring, utforskning og læring («Natur, miljø og teknologi», KD 2017).

Vi har funnet oss en egen plass i skogen, som vi kan gå på tur til og gjøre til vår egen. Vi har overtatt den gamle plassen til en annen avdeling, men den har ikke vært i bruk på en stund. Vi har vært på endel turer for å rydde og ordne på plassen. Vi har rakt og kostet, ryddet bålplass og satt opp seil som ly for regnet.

35D97F89-A7CD-4F91-B205-E4E440A2F33AD9CF0CF4-F272-4EFC-96C4-B03D72E2B56626D1B043-AB43-4934-BEF5-DB09B6325469

Masse glasskår, skrot og søppel har vi plukket. Hvorfor er det søppel i skogen?

2BEF85D5-E04B-4091-865D-88C3CDD93EBF

Egenprodusert småbarnshuske har vi også fått hengt opp:

0BBEDE4D-08F7-4CFE-8745-9964D8195071E69063B3-1B29-4438-8357-3EA035EE88E4

Turene til plassen har vært fulle av felles opplevelser og erfaringer. Sammen har vi utforsket skogen på plassen, sett på sopp og mose, blader og småkryp. Vi ser frem til å bruke plassen som en naturlig del av hekseprosjektet.

Da katten Mjau-Mjau ble borte og vi fant heksas hatt

En dag ville katten Mjau-Mjau bli med oss ut og leke. Men Mjau-Mjau rømte ut i skogen alene og forsvant! Stakkars katt, helt alene i skogen. Tenk om den ikke fant veien tilbake! Vi måtte lete etter den. Vi gikk ut i skogen, flere av barna løp avsted mens de ropte på katten.

304DE41C-ADE9-4A85-B221-FA790EFDE9F9

Steiner ble løftet på, trestammer undersøkt og vi kikket både opp og ned og rundt omkring.

848CC6CB-333F-4730-968E-A88485A28A6D

Etter å ha ropt høyt i kor noen ganger, syns noen av barna at de hørte en kattelyd (evnen til innlevelse er det ingen ting å utsette på). Vi fulgte denne lyden og havnet oppe ved plassen vår. Der fikk et barn øye på Mjau-Mjau ved foten av et tre! Puh! Gjensynsgleden og lettelsen var stor.

39889F0C-D0A2-466E-AFB8-31B3079F7549A2FBC051-DA1B-4822-9CFE-5FF056E32A6E

Men ikke nok med det… i treet hang det en heksehatt!

7CCCAD81-7F69-4FAC-9E30-E6334B24F12F

C8976A8C-1315-4F4F-B91B-0F4A8030CDF8

Hatten ble med tilbake til avdelingen og henger nå på kosten i taket.

1254FC88-A6AB-48FA-9A3E-1D251C75B9DC

Er dette heksas hatt? Har hun mistet hatten sin? Hvor er heksa nå?

Gjenoppbygging av plassen

En dag vi kom til plassen hadde det vært noen der i helgen og ødelagt den! Alt vi hadde bygd opp var revet ned og hugget/saget i stykker… Det så ikke pent ut! Skikkelig nedtur for store og små.

Vi satte i gang med å bygge opp plassen igjen… Vi tok med de eldste barna på avdelingen på tur i små grupper, og de fikk prøve seg på å håndtere verktøy som hammer og sag. Det å kunne få bruke ekte verktøy og bidra til å gjenoppbygge plassen, gir mestringsfølelse for barna og de får også en sterkere tilknytning til plassen.

Ukas ord er: «Katt»

Vi bruker «ukas ord» som en del av hekseprosjektet vårt. Med hjelp av ukas ord utforsker vi ulike ord knyttet til prosjektet. Barna får videreutviklet sin begrepsforståelse og får et mer variert ordforråd («Kommunikasjon, språk og tekst», KD 2017, s. 48). Vi lærer oss også tegnet for ukas ord. Tegn til tale støter og styrker barnas språkutvikling.

I noen uker har vi hatt «katt» som ukas ord. Vi kjenner jo til Mjau-Mjau nå, men hva er egentlig en katt? Hvordan ser den ut, hvordan høres den ut, hvordan kjennes den ut, hva forbinder vi med den? Hvordan beveger den seg, hva spiser den? Finnes det ulike katter?

Vi har laget en boks med bilder av katter utenpå, og med pels inni. Barna kan kjenne på pelsen gjennom et hull. Er det kanskje en katt inni boksen?

Vi har sett på bilder av ulike katter. Katter har forskjellige farger på pelsen. Noen er litt store og noen er ganske små. De fleste har fire bein, to ører oppå hodet og en hale.

Vi har hørt på kattelyder på Youtube og funnet ut at katter kan lage veldig mange forskjellige lyder. Vi har også hørt på katteopera («Duetto buffo di due gatti» av Gioacchino Rossini), noe barna syns var veldig spennende. De satt helt stille inne i kuben vår og lyttet aktivt. Hvor kom musikken fra? Var det virkelig ekte katter som sang?

En dag var Mjau-Mjau borte (igjen) (den har en tendens til å stikke av noen ganger) og vi måtte rope og lete. Heldigvis hadde den ikke kommet seg så langt, men satt og ventet på oss i den lille skogen inne på barnehagens uteplass. Mjau-Mjau hadde en gave til barna, nemlig katteører på hårbøyle!

IMG_7480IMG_7478IMG_7483IMG_7477

Etter dette har det vært mye kattelek på avdelingen vår. På med ører, og vips så blir vi forvandlet til katter som krabber rundt og mjauer og hilser på hverandre.

En skikkelig gammel (hekse?)sko – arkeologisk funn på plassen

En dag vi var på plassen snublet vi over en skikkelig gammel sko! Den hadde vi aldri sett før. Rart, så mye som vi har vært der. Den må ha ligget der veldig lenge, for den var ødelagt og skinnet var begynt å gå i oppløsning, og det hadde vokst masse røtter gjennom sålen. Vi tok den med tilbake til Junibakken for å legge den til tørk.

IMG_7501

Vi undret oss over hvem som kan ha eid den. Ser den ikke ganske heksete ut?

Noen dager etter viste vi den frem i en felles samlingsstund ute. Mange barn fra flere ulike avdelinger var med. Vi er nå ganske sikre på at det er en stor, ekte heks sin sko. Kanskje en veldig gammel heks? Kanskje en som har bodd på plassen vår før? Spennende!

Brevet fra dragen

Første dagen etter en lang juleferie oppdaget vi at Mjau-Mjau var borte. Er det noe vi har lært oss, så er det at Mjau-Mjau av og til tar seg noen turer ut alene, og når Mjau-Mjau er borte, skjer det nesten alltid noe spennende. Vi gikk ut for å lete og barna ropte etter katten. På plassen vår var det et barn som oppdaget et slags brev på bålplassen. Det lignet litt på en flamme og det stod noe på det: «Jeg er en drage, så slem som bare det. Kan dere lage mitt portrett, så alle kan få se? Drago» Det var et brev fra dragen! Barna har vært veldig opptatt av dragen før jul. Når vi synger heksesangen, brøler alle skikkelig høyt når vi synger om dragen, og vi har sett at de har lekt drager som jager hverandre. En frydefull, litt skummel og veldig morsom lek. Nå hadde vi fått et oppdrag! Av selveste dragen! Dagen etter satte vi igang med å lage dragens portrett (nå har noen av barna lært seg et nytt ord også). Følg med i neste innlegg for å se hvordan det gikk.

Vi bygger en drage

Etter oppdrag fra dragen satte vi i gang med portrettet. Vi ville lage noe stort, for dragen er jo stor og farlig. Vi valgte oss en vegg og målte og tegnet opp, samt teipet opp konturer. Deretter slapp vi barna løs, i små grupper så alle kunne få utfolde seg mest mulig og på sin måte. Det store papiret lå på gulvet og barna fikk gå rundt i bare bleia. Vi brukte svamper og masse maling!

Når kroppen var på plass, begynte vi på halen. Vi ønsket at halen skulle stikke ut i rommet, så dragen blir mer «levende». Halen ble bygget med en base av hønsenetting, dekket med flere lag avispapir med lim/vann-blanding. Til slutt ble den malt. Alle barna har bidratt med å lime fast avispapir og å male.

Da halen var ferdig, begynte vi på hodet. Hodet ble bygd med samme teknikk som halen, med et skjelett av hønsenetting og deretter lim/vann/avispapir og maling.

Barna har vært veldig ivrige og det virker som de kjenner stolthet og eierskap til denne dragen vi bygger i fellesskap. «Opplevelser med kunst og kultur i barnehagen kan legge grunnlag for tilhørighet, deltakelse og eget skapende arbeid» (Kunst, kultur og kreativitet, KD 2017). Nå gleder vi oss til å jobbe videre på dragen!

Dragens ild, og mat på bål

Når katten Mjau-Mjau løper til skogs, kan allting skje. Vi måtte ut og lete som vanlig, og barna var sikre på at Mjau-Mjau måtte befinne seg på plassen. Da vi kom dit, fant vi ingen Mjau-Mjau, men vi fant derimot noe veldig spennende, nemlig et nytt brev fra dragen! Den takket for portrettet, og skrev at den ble «glad og nesten snill». Og så spurte den om vi ville lage mat på dens ild! Kult! Men vi måtte først finne ilden. Bålplassen vår var våt og kald, ikke noe tegn til ild der. Hvor kunne det være ild? Noen av barna skjønte etterhvert tegninga og begynte å lede an mot grillhytta. Der fant vi både Mjau-Mjau og et ferdig, varmt og deilig bål! Vi grillet herlige ostesmørbrød på bålet og hadde det veldig hyggelig sammen.

Vi «legger til rette for at måltider og matlaging bidrar til måltidsglede, deltakelse, samtaler og fellesskap» (Kropp, bevegelse, mat og helse, KD 2017).

Nytt bål med drage-ild

Hver onsdag er vi sammen med barna fra Mattisskogen i aldersinndelte mindre grupper.  2 åringene går mye på tur i nærmiljøet sammen, og ganske ofte ser vi spor etter heksa eller dragen ute i naturen. Noen ganger er det planlagt fra vår side, andre ganger er det barna som drar i gang noe helt på egen hånd. Det er skikkelig gøy! Voksne og barn deler mange fine øyeblikk sammen på tur som gjør at vi blir bedre kjent på tvers. Vi har avsluttet turene våre med å grille på bål, og gjett hvem som sprutet ild på bålet vårt? Det var selveste dragen!

«Barna skal få erfare å være betydningsfulle for fellesskapet og å være i positivt samspill med barn og voksne» (Vennskap og felleskap, KD 2017).

thumbnail_IMG_2545

Dragen

Nå er dragen vår ferdig. Stor og skummel!

0870B21D-AB92-4C60-A7A2-9088D8639668

Fra Rammeplan for barnehagen (KD 2017):

«Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna bruker ulike teknikker, materialer, verktøy og teknologi til å uttrykke seg estetisk»

«Personalet skal synliggjøre og skape estetiske dimensjoner i barnehagens rom»

Vi tryller med farger

Hva er vel et hekseprosjekt uten litt tryllekunst?

Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal vi gi barna et mangfold av estetiske erfaringer.

Vi har tryllet med farger, og brukt primærfargene gul, rød og blå. Vi prøvde først et triks med papir som skal suge opp fargene og overføre dem til glass i midten der fargene skulle blandes, men det gikk ikke helt etter planen. Det tok litt lang tid, men barna var veldig ivrige og ville at noe skulle skje NÅ! Hellemetoden gjorde susen. Først helte vi i litt rødt, svingte med tryllestaven og sa frem trylleformularet vårt «subbedi, subbeda, subbedu!», helte i litt gult og vips! så var det blitt orange! Rød, gul og orange, dragens farger! Vi blandet og tryllet med blått og gult også, det ble grønt! Et lite hint til neste dyr ut. Hvem fra boka er grønn?

Dragegjemsel i skogen

En dag vi gikk på tur, hørte en av de voksne en rar lyd. En liten brølelyd? Noen av barna foreslo med en gang at det kunne være dragen. Men hvor var den? Vi måtte lete. Vi lette høyt og lavt, og til slutt fant vi en liten drage bak et tre. Den var ganske snill, og foreslo at barna skulle leke gjemsel, så kunne dragen lete. Barna fant mange fine gjemmesteder, bak trær og steiner. Dragen fant heldigvis alle til slutt!

«Barna bruker kroppen og sansene for å utvikle romforståelse» (Antall, rom og form, KD 2017).

Dragefest!

Vi har hatt dragefest! Etter litt utelek gikk vi inn og hadde dragedisco med discolys og musikk. Vi så på filmen «Plass bakpå kosten» sammen. Det var ekstra spennende når dragen dukket opp! Til lunsj pyntet vi bord med rød duk og bilder av dragen, og koste oss med grønne dragepannekaker!

«Barna inkluderes i aktiviteter der de kan få være i bevegelse, lek og sosial samhandling». «Måltider og matlaging bidrar til måltidsglede, deltakelse, samtaler og fellesskap» (Kropp, bevegelse, mat og helse, KD 2017).

Flaskepost

En dag gikk vi på lang tur i skogen. Først oppdaget noen av barna store, rare spor. De var sikre på at det var dragen som hadde vært der. Hvem ellers har så store føtter?

811674B9-B4CF-4E87-9CDB-69162D39546C

Vi gikk videre til en liten bekk med en bru over, for å kikke i vannet.

FA686D26-DBE4-492E-8AFF-075B472EBE25

Men hva var det som lå og duppet i vannkanten?

974BC0E4-DBE0-49A8-B34A-EBC0B904C81CB505AB78-04F6-408E-BB58-8E863C114858

En flaske! Men det var noe oppi… hva kunne det være?

C13EAD94-16F5-4D9D-839D-926A151AD4C4

Det var en grønn rull. Noen sa «pinne!», noen sa «papir!» og noen sa «brev!». Vi åpnet rullen og det var et brev, vi hadde funnet en flaskepost!

D7A30B79-281C-4625-9FC8-EA231D3BACE1

«Til deg som finner dette rim

jeg liker gjørme, vann og slim

Kan du gjette hvem jeg er?

Hopper langt med svømmetær»

Vi undret oss fælt over hvem det kunne være som hadde sendt oss flaskepost i bekken. Vi snakket om brevets farge, blomsten og gåten. Hvem hopper langt på svømmetær? Et barn foreslo en flodhest. Vi kom ikke helt fram til hvem det kunne være, men etter turen leste vi brevet for noen eldre barn på en annen avdeling. De tenkte det kunne være frosken! Fortsatt er vi ikke helt sikre, men det blir spennende å se om vi finner noe mer.


Flaskepost fra frosken

Etter siste tur der vi fant flaskepost, hang vi opp bilder fra turen på avdelingen, i barnas høyde. Funnet er også stilt ut så barn og foreldre kan se. Det har vært mye peking på bildene og flere har satt ord på opplevelser fra turen. Noen har også lurt på hvem brevet var fra, og snakket sammen om dette. Ett barn har hele tiden vært veldig klar på at brevet er fra frosken.

Det er spennende å se hvordan prosjektet engasjerer barna. Vi ser i etterkant at de har fått med seg mye mer enn hva vi kanskje tror. Det er gøy å observere at selv de aller yngste peker på bilder fra turen og kommuniserer med hverandre om det de ser. Det er også veldig hyggelig å se at barna inkluderer hverandre ved å vise frem og fortelle om det de opplever i prosjektet. Når vi ser de andre barna ønske et nytt barn velkommen ved å for eksempel peke på dragen og si «se, dragen!» ser vi at dette er noe som er viktig for dem, vi har klart å skape fellesskap gjennom felles opplevelser.

Nå har vi funnet en ny flaskepost! Denne gangen i en dam. I dette brevet står det at det er fra en frosk. Frosken forteller at den lager kunst og slim i bekken sin, og spør om vi også kan lage kunst og slim. Et oppdrag altså. Et litt rart oppdrag. Kunst og slim. Vi skal forsøke.

1B346CC1-74E1-49FC-9E22-573D3543988A

Vi lager slim

Vi hadde fått oppdrag fra frosken om vi kunne lage blant annet slim. Det finnes mange oppskrifter på slim, men vi var opptatt av å lage av ingredienser som ikke var skadelige spise, da de yngste barna sanser ved å både kjenne med hendene og smake på.

Vi brukte marshmallows som vi smeltet og blandet med melis og konditorfarge. Det ble klissete og smakte faktisk ikke så godt, altfor søtt. Vi brukte det som en slags plastelina, den kunne knas og klisses med, barna dro ut lange tråder og noen rullet baller.

4FF1FD79-887B-4933-BC89-0AB473CF12B3

Barn lærer verden å kjenne blant annet gjennom estetiske / sanselige erfaringer. Gjennom fagområdet Kunst, kultur og kreativitet skal vi «stimulere barnas nysgjerrighet, utvide deres forståelse og bidra til undring, undersøkelser, utprøvinger og eksperimentering» (KD 2017).

Vannlek

De yngste barna på avdelingen har fått boltre seg rundt et kar med vann på badet.

CB703361-CF34-4E7B-86DE-659730CAA1F2

De fleste hadde en forsiktig tilnærming til vannet i starten (selv om de pleier å elske å leke med vann i vasken, var dette noe nytt).
Kjenne litt på det våte vannet, få tak i en kopp eller flaske, fylle, helle, søle litt utenfor… se på hverandre og le. Sprute litt vann, helle på gulvet… dyppe hendene, armene, håret oppi. Hyle av fryd! Fylle en flaske og helle den over hele seg selv.
Til slutt var det vann utover hele badet! En samlende, sosial og sansende stund.

Gjennom arbeid med fagområdet Natur, miljø og teknologi skal vi «bidra til at barna opplever, utforsker og eksperimenterer med naturfenomener og fysiske lover».
Vi skal fremme læring blant annet ved å «sørge for at alle barn kan få rike og varierte opplevelser og erfaringer, utfordringer og mestringsopplevelser» (KD 2017).


Marmorering

«Opplevelser med kunst og kultur i barnehagen kan legge grunnlag for tilhørighet, deltakelse og eget skapende arbeid» (KD 2017).

Vi har fått i froskeoppdrag å lage kunst, og siden frosken er mye i vann, tenker vi det er gøy å lage kunst ved hjelp av vann.
Vi har eksperimentert med en slags oljemarmoreringsteknikk, der en heller oljemaling i vann. Oljen flyter på vannoverflaten og danner fine mønstre, og når en legger papir på, suger papiret til seg malingen. Siden vi ikke hadde oljemaling egnet for marmorering tilgjengelig, blandet vi maling og matolje.

Vi helte vann i en plastkasse, og helte i blandingene av maling og matolje. Oljen dannet bobler og mønstre på overflaten. Barna flokket seg rundt for å se. Så la vi papir på, og papiret sugde til seg både olje og pigment. Spennende å se på!

46B847B7-6A73-4621-98F6-89C3C86943A2

Arkene fikk fine mønstre med fargeblandinger og bobler. De måtte tørke lenge (over en uke!) på grunn av all oljen. I tørket tilstand er arkene blitt blanke og gjennomsiktige av fett, og pigmentet er ikke like sterkt. Men det var en morsom prosess og felles opplevelse!


Oppdrag med kart

Vi har gått på tur i nærmiljøet og funnet enda en flaskepost fra frosken!
Denne gangen i form av en glasskrukke med et digert sammenrullet kart oppi.

På bilde nr 1 ser vi hvordan et barn oppdager den rare gjenstanden i vannet, mens et annet barn er på «fisketur» i dammen.
På bilde nr 2 ser vi barna studere kartet sammen med en voksen. Kartet viser kjente steder for barna: barnehagen, skogen, «den store steinen», maurtuene, bekken og brua. Dette er kjennemerker på en rute vi har gått sammen med barna mange ganger i det siste.

Gjennom arbeid med fagområdet Antall, rom og form skal vi «stimulere og støtte barnas evne til problemløsning» og legge til rette for at barna «bruker kroppen og sansene for å utvikle romforståelse» (KD 2017). Arbeid med kart i kjente omgivelser er en fin måte for barna å sammenligne, oppdage, orientere seg og utvikle romforståelse.

Barna snakket om hva de så på kartet og mange kjente igjen flere av kjennemerkene (særlig den store steinen). Noen mente at det store krysset kanskje betydde at det var noe der? Noe vi måtte finne?
Vi begynte å gå etter kartet og det ble observert flere store (og ikke fullt så store…) steiner på veien. Da vi kom til Den Store Steinen var det ikke noen tvil. Det måtte være denne som var på kartet. Vi var på rett vei.
På bilde nr 3 ser vi et barn klatre opp på Den Store Steinen.

Vi fulgte kartet videre. Ned mot bekken ventet en overraskelse på oss…


Action painting

Kartet fra frosken førte oss hit:

81C3F61F-2A9C-4603-8883-CC4F88CF083F

Nede ved bekken hadde noen (frosken?) lagt ut et digert lerret på bakken, spruteflasker med maling og tomme flasker til vann. Vann hentet vi i bekken, og blandet med malingen i spruteflaskene… og så var det klart for action painting midt ute i skogen!

211C25A6-0D68-40F4-87A3-88C5DC854D3CED85B8E5-7B15-40A1-A9E1-9B4D106AC7ADAFF21586-6F72-4ED1-8043-8C8FE4C6BACE8ED2C55A-6455-42B7-90FA-AE342F0235E4

En skikkelig fin og morsom felles opplevelse for både store og små!

«Barnehagen skal synliggjøre og skape estetiske dimensjoner i barnehagens inne- og uterom». «Barnehagen skal legge til rette for samhørighet og kreativitet ved å bidra til at barna får være sammen om å oppleve og skape kunstneriske uttrykk» (KD 2017).


Ut i naturen

Barnehagen har åpna og vi er endelig i gang igjen etter mange uker corona-stengt! En litt annerledes hverdag enn vanlig, med avdelingen delt i to. 

De eldste barna på Junibakken har vært på tur hver dag de siste ukene, både korte og lange turer. Vi har hatt fokus på fellesskap, opplevelser, tilstedeværelse og mestring. Vi går på turer i varierte omgivelser og bruker naturen som arena for lek, undring, utforskning og læring. Vi har blant annet latt værmeldingen og barnas egne interesser og behov få styre hvor vi skal og hvor langt vi går. Vi ønsker å gi barna mange ulike opplevelser i naturen, både i skogen og ved sjøen, samt i barnehagens nærmiljø. Veien er minst like viktig som målet. På turene våre gjør vi små og store oppdagelser, og barna lærer om og får erfaringer med et stort mangfold av spennende planter og dyr.

FD3F190C-1906-4902-B9B1-702E9874F444235459A0-7DAE-4FDD-B0AA-3EF2249E22B0

«Opplevelser og erfaringer i naturen kan fremme forståelse for naturens egenart og barnas vilje til å verne om naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling» (Natur, miljø og teknologi, KD 2017).

A554DC95-E2C3-4415-9AAE-4F3367723564

På veggen på det nye rommet vårt henger vi opp bilder av alle dyrene vi har sett. Det begynner å bli endel! Til nå har vi sett ekorn, svane, ærfugler, måker, mus, trost, tanglopper, strandsnegler, kråke, skjære, humle, maur, edderkopp, flue, sommerfugl (hvit), sommerfugl (orange), due, rumpetroll og bie.

DFC08226-92CC-4275-999F-51C5B79BA7B4

Barna har slett ikke glemt prosjektet. Fantasien blomstrer og vi ser mye god lek for tiden! En dag på tur i skogen så noen av barna dragen fly over tretoppene, vi måtte gjemme oss for den under et stort tre som hadde veltet. Da det begynte å tordne senere på ettermiddagen, var de sikre på at det var dragen som kom.

Mjau-Mjau har vi ikke sett noe til siden før barnehagen måtte stenge, så barna har skrevet brev til Mjau-Mjau, og brevene har vi hengt i vinduet, så Mjau-Mjau kan se de hvis hen er ute.

909728F7-B155-4B83-BE1D-63EC6A5F3943


Brev fra Mjau-Mjau

I dag har vi fått brev fra Mjau-Mjau! Det hang på utsiden av vinduet vårt om morgenen. Mjau-Mjau har visst flytta ut i skogen med heksa da barnehagen stengte.
60FF0237-5211-45FD-851E-BED7D4B3D08452C2080F-753D-4A87-8DEB-5C24E0B5FEC0

På oppdrag fra Mjau-Mjau gikk vi ut i skogen på småkrypjakt, med lupeglass. Vi fant mark, skolopender, tusenbein, skrukketroll og brunsneglebaby. Så lette vi etter Mjau-Mjau.

68F291D4-5990-4B1C-906E-71638E538B4D

«Det blåser! Blåser katten tilbake til barnehagen» «1, 2, 3: Mjau-Mjaaauuu!!»

Tilbake til barnehagen, men til en litt annerledes barnehagehverdag

Etter fem uker med stengte dører gledet vi oss veldig til å få ta imot barna i barnehagen igjen 20.april. I ukene siden oppstart har de yngste barna hatt en tilnærmet ny tilvenning til et barnehageliv litt utenom det vanlige. Hovedfokuset for oss i disse tre ukene har vært på å sikre trygge og gode relasjoner mellom barn og voksne, og å fremme vennskapsrelasjoner i barnegruppa, slik at de igjen skulle oppleve barnehagen som et godt sted å være. «Barnehagen skal aktivt legge til rette for omsorgsfulle relasjoner mellom barna og personalet og mellom barna, som grunnlag for trivsel, glede og mestring» (KD, 2017).

25

Vi har sett kompetente 1- og 2-åringer blomstre i både lek og samspill, og språklig, i disse ukene. Vi har vært så heldige at vi har fått hele Junibakken for oss selv, hvilket har gitt oss masse boltreplass når vi har vært inne. Det har også blitt veldig mange fine turer i nærmiljøet i disse ukene, både ved vannet og i skogen. Vi har jaktet på småkryp, plukket blomster, sanket rumpetroll og hørt på fuglene….vi har lekt og lært…MASSE! «Barnehagen skal legge til rette for at barna kan få et mangfold av naturopplevelser og få oppleve naturen som en arena for lek og læring» (KD, 2017). 


På leting etter Mjau-Mjau

I slutten av forrige uke fikk de eldste barna på Junibakken et brev fra Mjau-Mjau, som har flyttet ut i skogen med heksa. Mjau-Mjau ga oss i oppdrag å finne småkryp (og det har vi funnet! Vi gjør spennende oppdagelser hver dag og kommer til å fortsette fremover med å studere dyr og planter som vi finner på turene våre).

Mjau-Mjau skrev at vi måtte passe oss for dragen. Dette har barna vært veldig opptatt av. De syns de hører dragen ganske ofte! Vi både ser og hører helikoptre opptil fler ganger daglig, og først var det sånn: «Dragen! Dragen kommer! …nei, det var bare helikopter». Men denne uka kom et av barna med en ny teori: «Det er dragen som har kjøpt seg helikopter!» Så nå roper de «Dragehelikopter!» og vi må gjemme oss. De er sikre på at dragen leter etter Mjau-Mjau og at Mjau-Mjau trenger vår hjelp. En dag fant barna egne heksekoster for å fly og redde Mjau-Mjau, men de fløy dessverre ikke så bra.

Hele uka har vi sett etter Mjau-Mjau og ropt på Mjau-Mjau når vi har vært på turene våre. Uten å finne katten. Men så fikk vi endelig et nytt brev! I form av et papirfly i vinduet. Mjau-Mjau skrev at den var på toppen av et fjell og trengte hjelp, og at vi måtte gå veldig langt og veldig mye oppover for å komme dit. Kanskje Utsikten, som vi har gått forbi noen ganger på vei til andre steder? Vi hadde ikke vært der oppe enda. Verdt å prøve. En relativt lang tur, men dette er en gjeng med turglade barn!

Det ble en skikkelig topptur! Og jammen fant vi Mjau-Mjau også.


På leting etter rumpetroll

Etter å ha funnet det vi alle først trodde var rumpetroll, men som etter litt tvil og nærmere undersøkelser visste seg å være mygglarver (tror vi, det var i alle fall IKKE rumpetroll), gikk vi hele avdelingen sammen til en dam i skogen. Vi hadde så lyst til å finne noen ekte rumpetroll! Det er et mål vi har hatt, et stort ønske om at denne våren skal vi forhåpentligvis få studere rumpetroll som utvikler seg… ting blir ikke alltid som planlagt og etter å ha lett «overalt» har vi ennå ikke funnet noen… men vi har funnet mye annet spennende! Det yrer av liv overalt, hvis en bare ser etter.
Den dagen vi dro sammen til dammen, fant vi to salamandere. Vi fanget dem en liten stund før vi slapp dem ut igjen. Veldig spennende for både små og store!

 

Heksefest!

Det nærmer seg sommer og vi er ved veis ende i prosjektet. De eldste barna skal over på storbarnsavdeling og starter tilvenningen dit i juni, for å danne et godt grunnlag for overgangen til høsten. For å markere avslutningen på prosjektet vårt, hadde vi heksefest den siste dagen i mai, siste dagen vi var sammen som avdeling.
Dagen før hadde vi vært på langtur sammen, og fant et sted med masse brennesle. Heksa putter jo garantert brennesle i heksebrygg-gryta si! Vi fikk en idé om å lage brenneslesuppe til festen, og plukket en svær pose full. Tilbake i barnehagen lagde vi ferdig en deilig grønn brenneslesuppe til dagen etter.

Heksefesten startet med en samlingsstund, der vi fikk brev fra heksa, Mjau-Mjau, hunden, fuglen, frosken og dragen. De takket for at vi har hatt det så gøy sammen i år og at vi har tatt så godt vare på Mjau-Mjau. Selve festen ble feiret ute i barnehagen med disco og deilig mat i full sommersol. Karakterene fra boka, med venner, satt på ballongsnoren og holdt oss med selskap.

8E909259-52ED-4B6D-BED5-6860AA1C27B2E581DEDE-F229-46B5-91F5-A1B8870BF8671A174779-3C0A-42B7-A11F-20DD6037EE33

Brenneslesuppa falt i smak hos de fleste og til dessert spiste vi egenlaget smoothie-is!

Vi så også en film, Zog, som handler om en drage, siden dragen fortsatt er den mest populære karakteren fra prosjektet 🙂

FABFDEB9-F9F7-4FBB-9141-DD9AAF21415E

En kjempefin dag og en kjempefin avslutning på prosjektet!
Selv om prosjektet er over, lever det videre. Vi ser barn som stadig tar elementer fra prosjektet inn i leken, og prosjektet har gitt dem en felles plattform for lek og samspill. Vi har vært innom mange ulike temaer og alle fagområdene i rammeplanen gjennom arbeid med prosjektet vårt.
Hovedmålet har vært at barna skal oppleve fellesskap og positive relasjoner. Det har vært fokus gjennom alt vi har gjort hele året og vi er stolte og glade over hvordan dette prosjektet har bidratt til å skape fellesskap og nære relasjoner mellom alle små og store som har holdt til på Junibakken dette året.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s