Horten på kryss og tvers – på jakt etter hus

«Horten på kryss og tvers – på jakt etter hus»


Gjennom dette prosjektet skal vi bli kjent med nærmiljøet og lokalsamfunnet vårt, og bruke ulike steder i Horten som arena for lek og læringsopplevelser knyttet til antall, rom og form og natur, miljø og teknologi (KD, 2017). Vi vil bruke bildeboken «Da Lille Larsens hus blåste bort» som utgangspunkt for prosjektet. Boken er skrevet av Jakob Martin Strid og belyser tematikk som hjelpsomhet, ensomhet, vennskap, samarbeid og solidaritet. Vi må hjelpe Lille Larsen med å finne huset sitt, som er blåst bort.

Hovedmål:

  • Gjennom lek og opplevelser i nærmiljøet skal barna utforske og oppdage matematikk i dagligliv, teknologi, natur, kunst og kultur og ved å selv være kreative og skapende. Barna skal få erfaring med orientering, kart, plassering, størrelser og sammenligning og få utviklet sin romforståelse. Gjennom dette prosjektet ønsker vi å stimulere barnas undring, nysgjerrighet og motivasjon for problemløsning. (Antall, rom og form)
  • Barna skal få begynnende kunnskap om naturfenomener, fysiske lover, dyreliv, planter, teknologi, redskaper og få erfaring med å lage konstruksjoner av ulike materialer (Natur, miljø og teknologi).
  • Barna skal lære og ta vare på seg selv, hverandre og naturen og få erfaringer med å gi omsorg, hjelpe andre og vise solidaritet (KD, 2017).

Dette er et tverrfaglig prosjek. I tilegg til hovedmålene har vi også delmål knyttet til alle fagområdene i rammeplanen.

Nyeste innlegg vil ligge først


Gullmedaljer


Vi fikk en mystisk telefon. Fra en mann som jobbet på en ekte gullfabrikk. Han fortalte at han hadde sendt oss en pakke, med ekte flytende gull! Disse kunne vi bruke til å lage gullmedaljer, slik som Luffe og de sterke mennene i boken får, for å ha vist mot og styrke! Hva vi skal bruke dem til vet vi ikke, men kanskje Lille Larsen har en plan?

Bilder kommer.

I prosjektarbeid med barn legger vi til rette for undring og nysgjerrighet. Telefonsamtalen fra mannen på gullfabrikken satte mange tankeprosesser igang hos barna. Hvem var mannen som ringte? Hvordan vet vi at det er ekte gull? Er gull flytende? Hvorfor blir gullet hardt? Går det an å lage medaljer?

Barna deler erfaringer seg i mellom og den gode samtalen sitter løst. Noen har sett ekte gull i Dyreparken, i Kaptein Sabeltanns rike. Andre har ekte gull hjemme, og det var til og med noen som hadde fått flytende gull i posten før, sånn helt på ekte.

Gjennom samtaler i prosjektarbeid får barna erfaringer med å uttrykke sine tanker og meninger, dele erfaringer, undre seg, reflektere og stille spørsmål (KD, 2017).

 


Vi har vært i Spania


Barna er sikre på at Lille Larsen befinner seg i Spania. I kofferten vår denne uken lå det derfor 17 billetter til Spania, med avreise fredag 8. mars.

Barna kom i barnehagen med sommerklær og sekken pakket med badetøy og solbriller. Rett før avreise banket det på døren til avdelingen, inn kom en spansk guide med navn Juanita Lopez. Hun hadde hørt rykter om at vi skulle til Spania for å lete etter Lille Larsen, og ville gjerne bli med og hjelpe oss, siden hun er lommekjent i Spania.

Vi sjekket inn på Skavli Airlines. Vi fikk stempel på billetten vår, og hvert vårt flysete. Vi måtte følge nøye med på sikkerhetsrutinene, før vi fikk en enkel servering bestående av ritzkjeks, kaffe og te. Vel fremme i Spania guidet Juanita oss frem Tenerife og til Spanias høyeste fjell, Teide. Kanskje hadde Lille Larsen sitt hus havnet her? Alle barna klatret opp til topps og speidet etter huset.  Men, det var dessverre ingen hus å se – tenk, huset til Lille Larsen har nok en gang flydd av sted.

Det er barnas ideer og hypoteser som skal danne utgangspunkt for prosjektet vårt. Rammeplanen er tydelig på at barna skal få innflytelse på det som skjer i barnehagen, dette er også et prinsipp i barnekonvensjonen. Da barna var sikre på at Lille Larsen befant seg i Spania, var det en selvfølge at vi skulle dra dit for å lete, selv om det bare var på lat! Slik får barna erfaringer med at sine tanker og meninger er viktig, og at det er deres spørsmål og undring som danner utgangspunkt for barnehagens innhold. De opplever og bli sett og hørt, og får en opplevelse av å være meningsfulle aktører inn i barnehagehverdagen.

Vi fant ikke Lille Larsen denne gangen heller, men vi hadde en fantastisk dag i Spania. Vi spiste Paella, hadde fiesta der vi danset til spansk musikk og vi fikk en ispinne, siden det var så varmt. Mange opplevelser på en dag, men den beste opplevelsen av de alle var imidlertid at alle barna (og voksne) på avdelingen lekte sammen og skapte en felles historie! Gjennom å samles om en felles historie skapes et vi-fellesskap der alle kan oppleve tilhørighet.

 


Brekke-ben-fjellet


Skal vi klare å bestige Brekke-ben-fjellet må vi øve oss på å klatre og holde balansen, for vi vil jo ikke trille ned å brekke benet! Den siste tiden har vi derfor hatt ulike hinderløyper der vi har øvd oss på å klatre over og under, holde balansen, og ikke minst samarbeide. Godt samarbeid er nødvendig når man skal utføre en redningsaksjon, det ble også understreket i brevet fra Lille Larsen. Vi heier på hverandre, venter på tur og hjelper hverandre. I følge rammeplanen skal barna inkluderes i aktiviteter der de kan få være i bevegelse, lek og sosial samhandling og oppleve motivasjon og mestring ut fra egne forutsetninger (KD, 2017).

 

Brekke-ben-fjellet vekker undring hos barna. Hvor ligger fjellet? Hvor høyt er det egentlig? Et av barna foreslo vi kunne lage vårt eget Brekke-ben-fjell, og det syntes vi var en god ide. Vi er derfor igang med å lage Brekke-ben-fjellet Skavli Edition, både i todimensjonalt og tredimensjonalt. Barna holder også på å lage sine egne kikkerter! Vi ønsker at barna gjennom dette prosjektet skal få mulighet til å ta i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede (KD, 2017). Gjennom samarbeid i skapende prosesser ønsker vi å styrke samholdet i barnegruppen.

 


Kart over alt


Nå har vi hatt fokus på kart i lang tid. Vi har sett på kart i ulike varianter og barna er blitt eksperter på å lage egne kart. Det er spennende å se utviklingen i barnas kart, fra enkle til mer avanserte med flere detaljer og symboler.

Vi ser at prosjektet setter spor i barns lek og samtaler. Barna tar med seg kart inn i leken og ikke sjelden hører vi en «Lille Larsen» som trenger å bli reddet fra diverse farer. Barna lager taubane og når vi er på tur blir ethvert fjell om til Brekkeben-fjellet, der vi er sterke superhelter som klatrer opp for å redde hverandre. Gjennom arbeid med prosjektet får barna felles referanserammer de kan bygge videre på i lek, dette bidrar til å skape et inkluderende lekemiljø på avdelingen. Rammeplanen understreker at barnehagen skal bidra til at barna får felles erfaringer som grunnlag for lek og legge til rette for utvikling av leketemaer. Barnehagen skal fremme et inkluderende miljø der alle barna kan delta i lek og erfare glede i lek (KD, 2017).

Fremover skal vi følge barnas egne kart på tur. Hvert enkelt barn skal få muligheten til å være kartleser og vise vei til hvor de mener at huset til Lille Larsen befinner seg. Det blir spennende å se hvor barnas kart fører oss!

 


Nytt brev


Vi har fått et nytt brev fra Lille Larsen. Han er fortsatt forsvunnet og føler seg ensom der han sitter alene på toppen av et fjell. Å føle seg ensom er ingen god følelse, barna har mange refleksjoner rundt dette og vi er enige om at vi må intensivere jakten på Lille Larsen. I brevet understreker Lille Larsen viktigheten av å samarbeide. Vi har hatt gode samtaler omkring dette. «Å samarbeide vil si å jobbe sammen» forteller et av barna på avdelingen med den største selvfølgelighet. Vi er gode på å samarbeide, men kanskje vi kan bli enda bedre? Fremover skal vi derfor øve oss enda mer på å samarbeide, slik at vi blir skikkelig gode! Først ble vi enige om at vi vil samarbeide om å bygge en utkikkspost på toppen av fjellet i barnehagen. Her kan vi speide etter Lille Larsen med kikkertene våre!

 


Et nytt kart


Vi har fått et nytt kart i kofferten vår. Jakten på Lille Larsen fortsetter og vi er spente på hvor vi ender opp denne gangen. Først må vi finne frem til et trafikklys. «Det vet vi hvor er», roper en gjeng engasjerte barn. «Det kjører jeg forbi hver dag, når jeg skal til barnehagen, og da må vi gå ned bakken», forteller et av barna.

 

Kartet førte oss langt av sted fra barnehagen. Viktige holdepunkter på turen var trafikklys, Meny (den rød butikken), rundkjøring og Lillås skole.  På veien byttet barna på å holde kartet og lede an, det er utrolig hvor energiberikende for trøtte bein et kart kan være. Vi måtte klatre opp et høyt fjell, og vi lekte at vi var de tre sterke mennene som klatret opp Brekkeben-fjellet for å redde Lille Larsen. Endelig var vi på toppen, men ingen Larsen-hus var å se – det var kraftig vind denne dagen, det hadde nok en gang flydd av sted. Vi klatret opp i utsiktstårnet og speidet utover hele Horten. Vi kunne til og med se helt til Tønsberg. Vi skulle hatt en kikkert, for er det Lille Larsen sitt hus vi kan se der borte??

I følge rammeplanen skal barnehagen bidra til at barna bruker kroppen og sansene for å utvikle romforståelse (KD, 2017). På tur med kart blir barnas orientering- og visualiseringsevne stimulert. Barna må ta stilling til avstander og rekkefølge, og de tar i bruk plasseringsord som over, under, foran, bak, ved siden av, høyre og venstre. Barna tar i bruk romlig tenkning og romlig språk og utvikler sin romforståelse. Romforståelse er viktig for å forstå matematikk, blant er det viktig for å kunne forstå former og tall.

 


Et kart

I kofferten vår lå det et mystisk kart, som viste veien til Lille Larsens hus. Før vi la i vei måtte vi studere kartet nøye, er det noe på kartet vi kjenner igjen? Hvilke holdepunkter har vi? Barna kjente igjen barnehagen, grillhytta og plassen vår. Men, vi skal jo ikke til plassen vår, vi skal til høyre, forbi den store maurtua og opp en stor bakke med mange svinger. Barna byttet på å holde kartet og måtte ta stilling til retning, avstand og rekkefølge, og sette ord på dette når de diskuterte hvor de skulle gå. «Jeg tror huset til Lille Larsen er på Dragefjellet», foreslår et av barna. Flere var enige i dette. «ja, der er det bakke og svingete vei». Det var en engasjert og spent gjeng som la i vei, kanskje vi møter Lille Larsen i dag?

 

Vel fremme, men ingen hus og se! Ånei, huset til Lille Larsen har nok en gang flydd av sted. Men, vi fant en bukse som vi tror tilhører Lille Larsen, og vi fant et brev. Der det sto:

«Hjelp, jeg er nok en gang tatt av vinden. Hvor er jeg?»

 


«SAVNET»

Da vi kom i barnehagen i dag hang det en plakat på døren vår. På plakaten sto det «SAVNET» og viste bildet av huset til Lille Larsen. Den kraftige vinden de siste dagene har tatt med seg huset til Lille Larsen –  det er blåst bort!! I den magiske kofferten vår lå det et tau og et brev fra Lille Larsen, der han spør:

«Kan dere hjelpe meg og finne meg»?

 

Hva har skjedd? Hvor har det blitt av huset? Flere av barna mener de har sett huset på toppen av fjellet i barnehagen. Vi kikker ut av vinduet, «er det et sort tak vi ser helt på toppen der?». Barna er ivrige, vi bestemmer oss for å dra opp på fjellet for å sjekke. NÅ med en gang. Det er veldig glatt ute, og kraftig vind! Et av barna foreslår at kanskje vi kan lage en lang rekke og  holde i tauet, slik at vi ikke faller? Vi kler på oss jakker, vi har ikke tid til å ta på oss dress! Vi må sjekke om huset er på fjellet, før det kanskje blåser bort igjen?

Vi kommer oss omsider til topps. Barna viser hva samarbeid er i praksis! Men, huset til Lille Larsen er ikke der! Hvordan skal vi finne huset til Lille Larsen? Og hvor skal vi lete? Barna har flere forslag:

  • Havet
  • Kirken
  • England
  • Spania
  • Et annet stort fjell – et fjell med striper

Vi trenger kikkerter, svømmebriller, svømmeføtter og en ubåt. Kanskje kan vi også lage en taubane, slik at vi kan sende mat og godteri til Lille Larsen?

Det er barnas spørsmål, nysgjerrighet og undring som skal danne utgangspunkt for prosjektet vårt. I følge rammeplanen skal alle barn få erfare at de har innflytelse på det som skjer i barnehagen (KD, 2017).Gjennom felles prosjektsamlinger ønsker vi å skape en felles historie som alle barna på avdelingen kan være med på å fortelle. En historie som binder oss sammen, som skaper et fellesskap, der alle får mulighet til å oppleve glede og deltakelse ut fra sine forutsetninger. Medvirkning og tilhørighet i et fellesskap, det å erfare at det jeg sier er viktig og blir tatt på alvor, er viktig for barnas følelse av mestring og egenverd.

 


«Der barn sover»

Vi har vært på utstilling! Vi har sett på bilder tatt av fotograf James Mollison. Han har fotografert barn verden over, og stedet der de sover om natten. Bildene viser tydelig at det er enorme forskjeller i barns liv, og skaper på den måten et godt utgangspunkt for samtaler omkring likheter og ulikheter mellom barn i verden.

Barna fikk velge hvilket rom de ville ha, og alle ville ha rommet der det var flest leker og finest seng. Ingen trodde at det gikk an å sove på et rom uten seng og med søppel rundt! Eller at noen barn må jobbe for å få penger til mat!

Barna synes det er urettferdig at noen barn i verden ikke har leker!! «Jeg har delt en leke en gang», forteller et av barna. Flere husker at de har gitt bort leker i adventskalenderen vår. Selv om noen savner lekene de har gitt bort, så er vi enige om at det er fint å tenke på at andre barn har fått en (større) glede av dem. For hva kan vi gjøre for å hjelpe barn som ikke har det så bra?

  • «Vi kan gi bort leker og klær»
  • «Vi kan si ifra til en voksen»
  • «vi kan lage ting og gi bort»
  • «vi kan dele»
  • «vi må ikke slå eller bite»

Frem mot FN-dagen skal vi ha fokus på medmenneskelighet og solidaritet. Vi ønsker at barna skal få erfaringer med å vise og gi omsorg, både for barn som ikke har det like godt som oss, men også for hverandre. I følge rammeplanen (2017) skal barna få en begynnende kjennskap til betydningen av menneskerettighetene, spesielt barnekonvensjonen. Barnekonvensjonen handler om toleranse og likeverd. Vi ønsker at barna skal få en grunnforståelse av hva disse verdiene innebærer.


«Huset mitt»

Vi har lest «Da Lille Larsens hus blåste bort» i barnegruppen flere ganger, og vi har i samtaler rundt boken lagt til rette for undring og gode dialoger gjennom å stille åpne spørsmål. Vi har blant annet snakket om vårt eget hus og hjem, og hvor trist det hadde vært om det var vårt hus som ble borte. Barnas hus og hjem er en viktig del av deres identitet. I følge rammeplanen skal barnehagen synliggjøre et mangfold i familieformer og sørge for at alle barn får sin familie speilet i barnehagen (KD, 2017).

Vi har blitt kjent med barnekonvensjonen og rettigheten «Alle barn har rett til å bli tatt vare på». For barna handler det å bli tatt vare på blant annet om å få mat, ha en mamma og pappa som trøster, leke og ha det gøy med vennene og familien sin. Vi er blitt kjent med «Trekk-opp-krokodillen». Han har flyttet inn på avdeligen vår og hjelper oss med å passe på at alle som kommer til oss er snille.

 

Ved hjelp av ulike materialer har vi konstruert vårt eget hus og samtalet omkring hvem som bor i huset vårt. Fire-åringene har laget kart over veien fra huset sitt til barnehagen. Underveis som barna tegnet ble de oppfordret til å tenke over og sette ord på viktige holdepunkter og rekkefølgen av disse. Hva ser du på din vei til barnehagen? Fotballbane, grønn butikk, Meny, rundkjøring, naboer, trafikklys var viktige holdepunkter for barna, som ble til symboler på kartet deres. Gjennom denne aktiviteten har barna fått erfaring med plassering, rekkefølge og orientering og har tatt i bruk begreper for plassering og orientering, for eksempel ved siden av, rett fram, venstre, høyre, opp, ned o.l.

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s